Vassnuten rundt

Vassnuten 461 moh

Min 3. og siste tur i Longåsdalen for denne gang. I utgangspunktet var den første og siste turen planlagt som èn tur, men pga manglende merking og stier som står for forfall, ble det to toppturer + en tur med barn. Jeg fikk ikke ro i sjelen før Vassnuten var besteget, men i dag var muligheten der, og været, faktisk....

Når man våkner til at en solstråle skinner gjennom vinduet og ser at den blå himmelen åpner seg, er det et tegn på at man må få fart i beina, og dra på impuls. Slik gjør Rogalendingene det, nemlig!

Stidele - Vassnuten rundt

Jeg parkerte som før i Bjordal, og gikk kjerreveien opp til Longåsdalsvatnet slik som forrige gang. Oppe ved vatnet kunne jeg i dag se hele fjellet til topps. Det er bratt. Så er det sagt... For å gå runden rundt Vassnuten må man følge skilting før vatnet, så dermed tok jeg noen steg tilbake, og fulgte veien opp mot Paddetjørna. Hele veien oppover var det mer eller mindre gjengrodd kjerrevei. Sikkert gøy med terrengsykkel her :-)

Opp bakken kommer man tett innpå den bratte nuten, og den står der majestetisk, selv med sine beskjedne 270 høydemetre over vatnet som ligger ved foten. (derav "Vassnuten"?).

Stidele ved Paddetjørna

Jeg gikk til sammen en liten time på kjerrevei, før stidelet til Vassnuten. Derfra var det merket sti opp ryggen som ligger sør for nuten. Det føles som en stor omvei, men alternativet er klatretur. Opp ryggen merker man høydemeterene godt, Med lite trær så jeg Skjoldafjorden og toppene rundt Vats.

På veien opp hørte jeg et vindaktig hves, og skvatt til da en huggorm, snodde seg rett på stien ved siden av meg. Jeg gosnakket litt til han, og sa at jeg ikke hadde tenkt å skade han, dersom han ikke ville skade meg. Han svarte at det hørtes ut som en fornuftig ide, men at jeg måtte bestå en prøve først. "Ja, hva kan vel det være?" sa jeg spørrende.  "Du må gå videre uten å skjelve" svarte ormen. "Ja, det skal jeg vel klare, så sant du gjemmer deg i krattet igjen!" svarte jeg. Så kappåt vi grøt og gikk hvert til sitt.

Langt oppe i bakken stod det skilting til Vassnuten, men jeg så ikke et stidele. Dermed stod jeg og undret mens Fredrik sendte sms og skrøt av sine lekeplass - utfordringer i dag. I det jeg undret, kom det gående en lokal mann med bikkje som jeg hilste på. Jeg snakket varmt om Longåsdalen, og vant hans tillit. Da slo jeg til og spurte om stien rundt og stien opp til Vassnuten. Han sa at stien videre her også var utydelig, og at jeg nok fort ville forville meg på dyretråkk. Men han pekte litt, slik at jeg forstod hvor leden videre gikk.

Dermed studerte jeg litt kart og trasket videre opp mot toppen. Nære toppen stod en vegg foran meg, men stien gikk pent og pyntelig rett under den, og jeg var snart på toppen (461 moh) Det er to topper der oppe, og jeg snakket med meg selv om hvilken som var høyest. Ble ikke enig. Litt mye vind var det her oppe, men en fantastisk utsikt i alle retninger, og litt lenger ned i bakken kunne jeg tydelig se Longåsdalshytta, som jeg var på for to uker siden. Dessuten så jeg Ulserhaug på andre siden av dalen, og var glad jeg ikke prøvde å gå ned derfra, den gangen i skydekket...

Twin Peaks

Nå speidet jeg videre østøver for å se merker etter sti og varder. Terrenget her er ikke så vanskelig å tråkke i, så jeg benyttet meg av retningssans og "brøytemetoden". Jeg siktet mot Bergahaugen (411 moh) som lå slakt der borte i øst, og som jeg leste av kartet at jeg skulle gå over.
Opp mot neste topp gikk jeg delvis i dyretråkk og delvis på merket sti. Her har DNT gitt opp, skjønner jeg... Så min oppfordring går til bygdelaget, for dette er et vakkert område, som flere kan ha glede av.

Mot Berghaugen 411 moh

Etter litt kryssing og brøyting, kom jeg opp til Berghaugen, og kunne se resten av leden ned dalen til Longåsdalsvatnet. Jeg hadde håpet på litt bedre sikt mot Vatnedalen, men dessverre har tregrensen krøpet helt opp hit. Dermed konsentrerte jeg meg om den delvis merkede stien ned til vatnet.

Midt nede i bakken var jeg på kjerrevei igjen, og slik gikk resten av turen, langs Longåsdalsvatnet, og like ned til Bjordal med de grønne enger, på under timen. Denne distansen er bedre beskrevet her.

De grønne enger i Bjordalen

Det er helt greit med litt kart - og kompasskunnskaper i fjellområdene rundt Longåsdalen. Enkelte steder er stien godt merket, mens i andre områder er den verken godt merket, eller tydelig. Dermed må man regne med litt navigering på egenhånd. I noen områder er det svært bratt, selv om terrenget stort sett er greit å krysse. Jeg anbefaler området på det varmeste. Det er det nærmeste man kommer høyfjellet for haugalendinger, og er bare en liten times kjøretur fra Haugesund.

3 turer rundt Longådaleb

Tid: ca. 5 timer  rundt i greit tempo
Vanskelighetsgrad: Middels
Terreng: Middels bratt, mye kjerrevei, delvis tydelige stier
Cacher i området: ingen