Trollvassnipa

Trodlavassnibba 432 moh

Etter å ha lett etter turalternativer i Sveio, fant jeg denne toppturen til Trodlavassnibba (432 moh). Fjelet har mange navn på kartet, men sier seg likevel selv (!) Gogutten hadde overnattingsbesøk, så det ble en real guttetur til Tittelsnes i Sveio.

Turbeskrivelsen viste at det skulle være en sti fra skolen i Einstabøvoll, men etter å ha kjørt ekstremt sakte forbi, og ikke sett antydning til sti der, cruiset vi litt til nordover. Der var det et grendahus (?) hvor det stod parkert noen biler. Det så også ut til at det var en sti i oppoverbakke, så vi tok sjansen og gjorde oss klare til å gå. Heldigvis traff vi en lokal fjellvandrer som var ferdig for dagen, og forhørte oss om stivalget vi nettopp tok. Han kunne forsikre oss om at dette var den beste stien til Trollvassnibba. Da var saken kjøttdeig (noe som jeg hadde i sekken).

Vi vandret opp en trolsk skog som gikk ganske bratt opp lia, men med flere flate partier innimellom. Her var trærne både krokete, mosegrodde og sterkt preget av vær og vindkuler.  Etter et lite kvarter kom vi til den første hylla (ca.150 moh), der vi fikk en vakker utsikt over bygda der nede, og til Bømlo og trekantsambandet, med de karakteristiske tvillingbroene. 

Stien førte oss nå videre gjennom skog og litt brattere bakker, med kuverter og litt klatring på de bratteste partiene. Dette var spennende for guttene, og i den trolske skogen fantaserte de om småtroll, hekser og "minecraft". Øverst i kneika gikk vi gjenom en kleiv, før vi var inne i Trodlavassdalen, og krysset en våt myr.

Den siste stigningen var på berg, og en lengre etappe enn det var sikt til. Vi trodde vi så toppen flere ganger, helt til vi faktisk så den. Litt snubling, kneskade og en skvett med gråt måtte til før vi endelig var oppe. Ved varden på toppen var det en stupbratt fjellside ned til Trodlavatnet, og det var vilt og vakkert.

Trodlavatnet (til høyre)

Vi snudde fort, for her blåste det kaldt, og gjorde etpar forsøk på å finne en bra plass til å lage middag. Men ettehvert som vi lette forgjeves nedover bakkene, fant vi det like godt å ta middagen hjemme. Dermed tok vi en kort bollepause, før vi gikk raskt ned igjen. Tobias tok på seg ansvaret som programleder for en liten film vi lagde:

En svært vakker tur over all forventning, spesielt siden jeg aldri har hørt om turen før.

Tid: ca.3-4 t med korte pauser
Distanse: ca.4 km hver vei

Vanskelighetsgrad: Middels

Terreng: Delvis bratt, noe myr. Vått

Cacher i området: 0