Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 22. juli 2012

Skorpeneset

Det ble en liten tur i marka, tross surt vær og sommer som aldri kom.. Fredrik hadde med seg Alva, og meg, og vi fant et nytt turmål i Sveio kommune. Vi gikk strake veien fra Dyngjo og ut til Skorpeneset, et mindre kjent turmål for de fleste her i nærheten.

Det ble en vandring i bæremeistempo, stort sett på gjengrodd kjerrevei. Terrenget var ganske flatt til å begynne med, men inne i skogen var det lange bakker ned og opp osv. Ute på neset gikk vi opp nok en bratt bakke og inn i en granskog, der et forlatt husmanstun åpenbarte og lukkebarte seg igjen. Her tok vi turmat, og turdrøs...

husmannsplassen på Skorpeneset
Det var tydelig tegn på hardt vær, og det var heller ikke ryddet i skogen, så vi var litt nervøse for halvfelte trær som knaket mot hverandre i vinden. Likevel smøg vi oss nervøst gjennom, og ut på et nes med åpent berg, slik at vi fikk se etpar viker i Vigdarvatnet.

Vigdarvatnet fra Skorpeneset

Tilbake gikk Alva for egne ben, og holdt ut nesten hele veien tilbake til Dyngjo og bilen.

Selv om vått, grått og surt, - nok satt en demper på turen i dag, fant vi det likevel lite fristende å gjenta turen. Men de lokale synes nok det er verdt det...


Tid: ca. 1 t tur/retur
Distanse: ca. 5 km t/r
Vanskelighetsgrad: lett
Terreng: kjerrevei, kupert 
Cacher i området: 0


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar