Gaustatoppen 1883 moh |
Gaustatoppen har blant verdens hardeste bergart, og har derfor tålt erosjonen bra. Defor er den mye høyere enn landskapet rundt. Selv om steinrøysa ikke ser spesielt solid ut, ligger det et hardt kvartslag under og sørger for at fjellet ikke raser ned...
Stavsro |
Ingeborg hadde også fin utsikt. Hun så underbuksa mi snike seg frem hele tiden, der hun lå rett bak meg, og nøt av fristelsene. Halvveis oppe i røysa flatet det ut, og vi hadde lagt halve strekningen og høyden bak oss. Selv røys er vakkert, med de de mosegrønne steinene som dekker landskapet.
Fin utsikt |
Etter å ha passert sletta der oppe, er det bare den siste røysa igjen, før man når turisthytta.
Stien slynger seg mot det bratteste på toppen. Vi lot oss irritere av sjangrende koner som pratet hele veien, der midt i køen, så vi tok opp tempoet den siste kneika. Plutselig var vi ved hytta og tok oss en velfortjent rast, med vafler sjokolade og kaffe i "gaustakoppen" I dag var hytta fullbooket for sengeplasser, men vafler, - det hadde de masse av (!)
Gode vafler fra DNT |
Eggen |
En liten bakke opp, så befant vi oss på en egg, med stupbratte fjellsider. De første 300 metrene gikk greit, selv om høydefølelsen virkelig slo til. Men så stod vi foran et 200 meter langt eggende stykke med kampesteiner, og måtte klyve og klatre over stein for stein. Enkelte partier var det vanskelig å forstå hvor stien var, men vi skjønte etterhvert at her var det bare å sanse seg fremover, en stein om gangen. På det meste er det over1600 meter fall ned til Rjukan... -vel ikke rett ned, men man ser faktisk helt ned til bygda. Her klatret vi altså, helt frem til toppunktet på 1883 moh.
1600 meter ned til dalbunnen |
Trykk på kartet for zoom |
Tid: ca. 5-6 t tur/retur
Distanse: ca. 12 km t/r
Vanskelighetsgrad: middels
Terreng: god merket sti, steinete, delvis bratt
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar