Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 12. august 2012

Gaustatoppen

Gaustatoppen 1883 moh
Gaustatoppen (1883 moh) ligger som et ensomt fjellmassiv og ruver høyt i forhold til omliggende landskap. Den kan sees på lang avstand, spesielt fra Hardangervidda i nord, evt fra fly. Toppen er en av Norges mest besøkte turmål, over 30.000 besøkende hvert år, og danderer Besseggen på besøkstall.


Gaustatoppen har blant verdens hardeste bergart, og har derfor tålt erosjonen bra. Defor er den mye høyere enn landskapet rundt. Selv om steinrøysa ikke ser spesielt solid ut, ligger det et hardt kvartslag under og sørger for at fjellet ikke raser ned...


Stavsro
Vi ankom Stavsro (1180 moh) kl. 13.14 og begynte straks vandringen mot toppen. Gaustatoppen ses helt fra startpunktet, som gir ekstra motivasjon... Til å begynne med er det ikke spesielt bratt, men oppe i steinrøysa merker man stigningen bedre. Det er fantastisk å komme så høyt i forhold til omgivelsene. Utsikten blir bedre for hvert steg man tar,  og det må "knipses" hele veien. Det gjør at tempoet ikke blir særlig høyt, for oss skuelystne..

Ingeborg hadde også fin utsikt. Hun så underbuksa mi snike seg frem hele tiden, der hun lå rett bak meg, og nøt av fristelsene. Halvveis oppe i røysa flatet det ut, og vi hadde lagt halve strekningen og høyden bak oss. Selv røys er vakkert, med de de mosegrønne steinene som dekker landskapet.

Fin utsikt
Etter å ha passert sletta der oppe, er det bare den siste røysa igjen, før man når turisthytta


Stien slynger seg mot det bratteste på toppen. Vi lot oss irritere av sjangrende koner som pratet hele veien, der midt i køen, så vi tok opp tempoet den siste kneika. Plutselig var vi ved hytta og tok oss en velfortjent rast, med vafler sjokolade og kaffe i "gaustakoppen" I dag var hytta fullbooket for sengeplasser, men vafler, - det hadde de masse av (!) 

Gode vafler fra DNT
Hytta ligger ikke helt på toppunktet, men høyt likevel (1860 moh). Dermed hadde vi et lite stykke igjen før vi var på toppen. Vi forhørte oss om hvor langt det var, og fikk vite at det var ca. 500 meter bort til toppunktet. Så satte vi i gang....

Eggen

En liten bakke opp, så befant vi oss på en egg, med stupbratte fjellsider. De første 300 metrene gikk greit, selv om høydefølelsen virkelig slo til. Men så stod vi foran et 200 meter langt eggende stykke med kampesteiner, og måtte klyve og klatre over stein for stein. Enkelte partier var det vanskelig å forstå hvor stien var, men vi skjønte etterhvert at her var det bare å sanse seg fremover, en stein om gangen. På det meste er det over1600 meter fall ned til Rjukan... -vel ikke rett ned, men man ser faktisk helt ned til bygda. Her klatret vi altså, helt frem til toppunktet på 1883 moh.


1600 meter ned til dalbunnen
Det var en stolt dame og kjæresten hennes, som poserte, mer enn villig, ved målet, - i minst en halvtime, før vi tok turen over eggen og ned røysa, klar for et velfortjent måltid på Gaustablikk høyfjellshotell. Dette er en av de vakreste toppturene jeg har tatt, (spesielt med tanke på følget...) Jeg skjønner at over 30.000 vil gå it hvert år. Det er verdt det, selv i køgang...


Trykk på kartet for zoom
Tid: ca. 5-6 t tur/retur
Distanse: ca. 12 km t/r
Vanskelighetsgrad: middels
Terreng: god merket sti, steinete, delvis bratt 



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar