Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



torsdag 29. november 2012

Kvalingstadfjellet

Kvalingstadfjellet (76 moh)
Fredrik spankulerte på Karmøys høyeste topper i høstferien. Nå vil han gjerne vise de frem. Sist vi tok en nocture besteg vi Sandvevarden, men i dag startet vi tidligere på ettermiddagen, rett borti nabolaget. Vi tenkte å vise våre nyoppdagelser. Fredrik var først ute og tok meg med til Bygnes igjen, for å bestige Kvalingstadfjellet, som troner over Fotvatnet. Mitt mål var å vise Litlavatnet, som jeg hadde en ekspedisjon rundt, på mandag.

Med Kvalingstadfjellet i sikte
Vi gikk på vante stier til nordenden av Fotvatnet, og ved skoggrensen fulgte vi et tråkk på nordsiden og rett opp mot fjellet. Det var ikke spesielt tydeli sti opp til toppen, men vi karret oss frem, og hadde jo fjellet rett foran panna. Fra bommen på Vesterheim (Bygnes) var det en 2 km lang gange til toppunktet på 76 moh. Det var god utsikt i alle retninger, så kan trygt anbefales.

Utsikt over Fotvatnet
Mens vi stod der oppe, oppdaget vi vinterens første snødrev. Det var hvitt i lufta en kort periode, og novemberlyset var et fint bakteppe over Bokn.

Skogssti rundt Litlavatnet
Sti ved vatnet
Det var på tide å vende tilbake, men på veien fristet jeg Fredrik rundt Litlavatnet, og fikk selv oppdage det i dagslys. Vi rundet vatnet, og gikk tilbake til bilen innen skumringstimen la seg over landskapet.



Litlavatnet fra sørenden
Kanalen
Trykk for zoom

Tid: ca. 1t
Distanse: ca. 5 km
Vanskelighetsgrad: lett
Terreng: skogssti, grusvei, myrlendt, bratt mot toppen

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar