Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



torsdag 8. november 2012

Nocture på Sandve

Det har vært få kveldsturer i høst pga osv. Men i kveld fikk vi det til, grunnet tilfeldigheter o.l.
Fredrik hadde benyttet høstferien til å bestige de høyeste toppene på Karmøy, og nå ville han vise meg rundt på skrytetur i Sandveområdet på Sør-Karmøy. Det var allerede mørketid da vi la ut på tur. Startpunktet var ved Liabakken sør for Sandve. Kveldes første mål var Sandvevarden. Med sine beskjedne 109 moh er det likevel Karmøys 5. høyeste punkt.

Vi parkerte og gikk på tur. Turen startet nordover 1,5 km på gruset vei. Denne veien fører også til en sti mot Rotavatn og Røyningsvatnet, dersom man har dagen på seg. Det går jevnt oppover før man er på et myrlendt område som i følge Fredrik gir et vidsyn over sørmarka. Jeg pekte på topper rundt omkring, og spurte om det var toppen, - eller den neste, - eller den neste. Fredrik svarte faderlig nei, stort sett. Ellers gikk praten rundt hensikten med veien, noe vi ikke fant ut fra eget hode.

Sandvevarden by night
Etter 1,5 km tok vi av mot vest, og vi var nære toppunktet. Stien er i retning Sandve, men man må ta av på en mindre tydelig sti for å nå varden. Dette gjorde vi. Opp den siste slakke lia bar det gjennom kratt og myrlendt terreng og forbi en innhenging av stein. Etter totalt 2 km var vi ved varden, og kunne se lysene fra Åkrehamn og kaskje enda lenger, kanskje ikke, vet ikke...



Vel, da var den jobben gjort, og vi gikk ned til hovedtrasèen igjen, og videre mot Sandve. Lumske Fredrik hadde ikke røpet seg før nå, men innrømmet fort at han hadde planer om å nå toppen av Sandve; Sandfjellet (ca.100 moh). Vi gikk på stadig bedre sti og vei mot Sandve, denne gangen i nedoverbakke mot et lite gardsbruk. Nå tok vi av fra veien og opp mot Sandfjellet på en god gårdsvei. Denne fulgte vi til topps og kom opp til en radiomast, med tilhørede flaggstenger. Herfra kunne vi se lysene fra Sandve, bratt der nede. Så var den jobben gjort.

Evt motsatt vei
Siste del av turen fikk vi langs en fin elv ned i dalsøkket, gjennom en grend og ned til rv.47, som vi måtte spasere tilbake til Liabakken. Dette er en tur som er verdt å prøve på dagtid, både til fots og terrengsykkel.





Sjekk ut kartet ved et klikk

Tid: ca. 1t
Distanse: ca. 5 km
Vanskelighetsgrad: lett
Terreng: skogssti, grusvei, asfalt, myrlendt

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar