Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



lørdag 1. desember 2012

Advent på Fløyen


Det er første dag i advent, og vi er på ferie i Bergen. Selvsagt må vi på tur (!) I vårt stille sinn har vi mål om 7-fjellsturen (35 km) en gang, men vi får ta ett fjell om gangen, som en start. Første fjelltur faller på Fløyen.

De fleste velger Fløibanen opp til Fløyfjellet. Men det er også fine stier opp til en av Bergens syv fjell. I forbindelse med vårt adventsbesøk i Bergen, valgte vi stiene opp til Fløyen, og en annen vei ned igjen. Snøen har dalt ned et par dager, og Bergen viste seg fra en vakker side, denne første dagen i advent. Goturlaget har med seg gjesteartist og innvåner Gerd Irene på tur.

Trappene fra Lille Øvregt.
Det er en kald og klar formiddag i Bergen da vi parkerer i "bygarasjen" og vandrer mot Fløibanen. I Lille Øvregaten går vi bratt opp mot Bispengsgaten, videre opp Blekebakken, og så trappene opp mot Fjellien. Herfra kommer vi ut av sentrumsområdet, og slynger oss oppover fjellet. Snøen dekker underlaget og har lagt seg på bartrær og løvtrær, som ruver over hodene våre, og danner et eventyrlig omriss av hele turen.

Bispensgaten
Trappene fra Blekebakken
Det er en slakk motbakke hele veien, med utallige slynger og stideler. Mulighetene er mange på Fløyfjellet, og man kan velge retningen selv. Opp kommer man stort sett.

Stiene opp Fløyfjellet
Utsynet over sentrumsområdet blir også bedre og bedre. Opp mot 300 moh ser vi snart 3 av de 7 fjell på andre siden; Lyderhorn, Damsgårdsfjellet og Løvstakken i sørvest. 300 moh er det en naturbarnehage med omliggende eventyrskoger, hekser og troll, for å skremme barna. Herfra går vi rett østover mot restauranten på toppen av Fløibanen. Toppunktet for dagens runde er på omlag 330 moh. Vi lar oss friste av vafler og kaffe med ekstrempriser.

Sikt mot Løvstakken
Etter full mage og tomme lommebøker går vi en liten omvei til Skomakerdiket, en liten oppdemmet dam fra gammelt av. Den ligger idyllisk til, og er lett å runde selv med en lang oppoverbakke i hælen.


Skomakerdiket

Fra Skomakerdiket, velger vi ruta ned til "Knatten". Den mest brukte ruta fra denne siden, går ned til Skansen, så det var godt å komme seg bort fra køgangen og ned de fine slyngene østover istedet. Nå ser vi den voldsomme Ulriken rage 300 meter høyere. Ved Knatten ser vi ned til Svartediket, som ligger i bunnen av Ulriken, og herfra er det bare nedoverbakke. Vi går til slutt gjennom en labyrint av veier, i nabolaget ved Starefossen, og helt ned til sentrum.

Stiene mot Knatten

Ved Starefossen
Trykk for zoom

Tid: ca. 3 t t rundtur
Distanse: ca. 10 km rundtur
Vanskelighetsgrad: middels
Terreng: grusvei, trapper, asfalt, bratt


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar