Goturen: Rundt Reinsnuten og Lauvåsen

mandag 25. mars 2013

Rundt Reinsnuten og Lauvåsen

Ved Maldalstølen

Jeg og Ingeborg feirer voksenpåske på Bekkestova, og er klar for vår andre skitur...

Det var de svært unøyaktige turbeskrivelsene som fristet oss til Maldal og en rundtur rundt karakteristiske Reinsnuten. Påskeværet var upåklagelig. Perfekt, vil jeg si. Vindstille, sol og verken minus eller plussgrader.

I dag var vi forberedt på å bruke feller, for fra parkeringen i Maldal er det bratt. Det fikk vi erfare da vi tok vårturen i området i mai. Likevel så det ikke alvorlig bratt ut de første meterene i skogen, så vi ventet litt med å montere fellene. Men etter å ha erfart noen bratte oppoverbakker, satte jeg staven ned og slo fast at det var tid for å gjøre bakkene lettere.

Ved Nystølen monterte vi derfor fellene, og labbet opp de siste høydemeterene til Maldalstølen (660 moh). Hefra så vi bakkene skinne i hvitt foran oss. Rutebeskrivelsen hadde fortalt oss at vi skulle gå opp til Reinsvatnet. Noen forbipasserende skigåere mumlet ett og annet og vi bestemte oss derfor for å tråkke opp bakken mot Reinsvatnet.

Det var en god bakke, men med fellene på føltes det litt som juks, og vi gikk med lette steg oppover. Vel, vi kjente vel at vi hadde vært på tur i går, men ingen klager mottatt og arkivert (!) Bak oss kom et følge med pulk. Det kom ikke på tale å slippe de forbi, så vi holdt godt tempo resten av bakken, til vi så Reinsvatnet (861 moh) bortijønå! Vi hadde gått 450 høydemeter på 4 km. Det var tid for matpause..

Reinsnuten

Vi satte oss ned på en sten som Ingeborg forelsket seg i. I det jeg satte meg ned på den samme sten, forelsket vi oss i hverandre. Jeg hadde nemlig varmtvann og kvikkmat i sekken, så det ble et godt varmt, men litt tørt måltid, akkurat passe til at fokuset ble på hverandre i stråleglansen fra sola.

Men en lite romantisk trekk fra nord fikk fatt i gobena. Vi demonterte fellene, for nå regnet vi med flatere terreng. F.eks er jo vatn flatt (!) Det var en bratt nedkjøring til vatnet, og nå var skiene også glatte, så vi kjørte nedover og utpå vatnet. På bølgete isdekke gikk vi nå rett mot lille Reinsnuten (1000 moh) rett østover, før vi fikk en liten stigning og rundet dem lille fine toppen.

Reinsvatnet

Vet litla Reinsnuten

Nedover gikk det nå på skare, mot det lille Skardstølvatnet. Ingeborg hadde gode fjellski og kjørte lett i skaren, og lovpriste føret, mens jeg slet litt med å skjære gjennom, med mine kvasi-fjellski, og tok det hele rolig, selv med GoPro-kamera (!)

Turen rundt heia var lang, og vi var stadig overbevist om at vi kom til Maldalen, rundt neste sving. Det ble mange svinger, men heldigvis gikk det stort sett nedover, til vi endelig gjenkjennende kunne peke på kjent terreng både fra fiksjonell og kognitiv hukommelse. Rundt siste sving lå et skar foran bena, og vi kjørte i kurver, på en litt klossete måte, gjennom bløt skare, med sukkersnø under flakene. Etter en kort stund var vi ved Nystølen og kunne ploge oss nedover mot parkeringsplassen, for her var løypene bredere, hardere, og lettere å kjøre i...