Slettedalen

Det er palmesøndag og klart for påskens første påsketur i påskesola. Det er meg og Ingeborg på ferie i Sauda, og vi vil på tur! Vi hylles av bjørkepalmer og høyfjellsol, da vi ankommer Slettedalen sent. Her har Ingeborg vage minner om flatere terreng enn ellers i området, og vi skal ta en ekskursjon for å se på terreng som ungene kan være med i senere i påsken. For de har ikke den samme treningen som oss, der de bor på snøfattige og flate Karmøy, stakkars. Men heldige er de likevel, for Ingeborg har hytte i vinterparadiset Sauda, nemlig. Likevel må de trenes opp, - ikke bare nerrover, men også bortover.

Sent ankommer vi Slettedalen, og skal prøve å rekke runden rundt Slettedalsvatnet før solnedgang. Det er ingen parkeringsvakter til å kreve 30,- i avgift, så vi parkerer anonymt, og lister oss bort til løypa, tilsynelatende intetanende, men lure!

Ved inngangen til løypa står det et skilt skrikende mot oss. For i Saudavassdragene (hvorav mange regulerte) har kraftlaget tappet alle vatn, for å renovere og effektivisere. Slettedalsvatnet fremtsår derfor som en dyp dal, kupert og ugjennomtrengelig, og ikke minst farlig. Løypene på østsiden blir berørte av dette, så vi må nøye oss med å gå langs vestsiden, og inn til Indrejorde. Likevel er det vestsiden som er viktigst for oss, da turbeskrivelsen forteller oss at dette er den mest barnevennlige delen av løypa.

Slettedalsvatnet (tappet)

Med meg har jeg et nyinnkjøpt GoPro-kamera, som jeg fester på staven, for å filme fart og spenning. Nok om det (!)

Vi vandrer innover, og nyter synet av Slettedalsvatnet. Sjeldent å få se bunnen av et vatn, men med snødekket, ser det ikke så verst ut likevel. Løypene innover er lette og kjekke. For hver bakke man går opp, er det en nedoverbakke i belønning. Rundt oss på alle kanter har vi majestetiske fjell som danner fantastiske kulisser mens vi går innover.

Ingeborg har nyinnkjøpte smørefrie fjellski, og strutter lett bortover, mens jeg må slite litt med bakglatta. Et forsøk på å bruke feller er ikke vellykket, siden det går like mye i nedoverbakke, som oppover. De fjernes raskt, og jeg må motivere meg til bakketoppene, for da går det nedover, og jeg kan utforske action-kameraet mitt.

Det er mye folk i dalen, og vi passerer i stadighet grupper av mennesker som har slått seg ned i liene for å ha familiekos. Vi møter i stadighet på folk som trimmer i løypene, med sporty bekledning, og ikke like sporty gangstil. Men vi konkluderer med at dette er en flott plass å ta med ungene.

Indrejordsnuten (1246 moh)

Vi fortsetter helt inn til Indrejorde, der vi krysser Slettedalselva, før vi kommer litt høyere i terrenget og opp på et flatt parti og tenker: "Dette kunne vi kalt Slettedalen!"

Indrejorde. I horisonten Kvannegrødnuten (1367 moh)

Det er sent på dagen, så vi slår oss ned ved en stein, og koser oss med sjokoladebolle, gifflar og noen sjokoladebiter til kaffen, før vi ser at dalsida i vest kommer i skygge. Da bestemmer vi oss for å ta turen hjem igjen, og går de kuperte løypene, med like små anstrengelser, -tilbake til parkeringsplassen.

Dalen er en ideell rundur, siden man kan følge solens gang rundt hele dalen, og ha sola med seg hele tiden, hvis det er sol, da... I år er det det. Anbefales på det varmeste for barnefamilier, spesielt for oss selv som skal hit med barna neste helg.

Trykk på kartet for zoom

Tid: ca.2 t

Distanse: ca.11 km t/r

Vanskelighetsgrad: Lett

Terreng: Oppkjørte skiløyper løyper, småkupert og flatt