Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



onsdag 1. januar 2014

Nyttårstur rundt Fot


Foto i dette innlegget: Ingeborg Dale Mannes

Det er nøyaktig en måned siden vi var på tur, når vi setter oss mål: Brenne julefettet på èn tur...
Valget faller da naturlig på Fotvatnet ved Bygnes i Kopervik. Denne runden har blitt gjort mange ganger tidligere, men godama, heretter kalt gomadam har vært fraværende, helt til i dag. Vi legger på tur med mobilkamera som eneste bagasje og setter i gang i siste liten. Sola går nemlig ned kl.16, og vi har bare en time på oss.

Vi labber med friskt mot fra "Stolbygget" og labber langs vei til pumpestasjonen. Turen hit tar hele 5 minutter, og det er tid for pause. Men vi finner det Amundske i oss og går i stedet videre på skogsstier langs sørenden av vatnet. Her er det småkupert, og like mye opp som ned. Tar jeg ikke feil, ligger det en geocache rett i nærheten også..

Vi passerer en strand, som trolig er et populært måk for barnehagen borti "høgget", og løper lekent over neste haug, før vi kommer inn i en skog. Der ser det ut til at det nå ryddes for naturlekeplass, som er en endring siden sist jeg var her. Fra skogen kommer man raskt til en demning. Fotvatnet er regulert, nemlig.


Det er fortsatt vakkert lys da vi forserer den vanskelige vestsida av Fotvatnet. Vannet stod høyt, og enkelte steder må vi svaie oss via greiner på kanten. Huge drama! Noen jobber likevel for forbedringer på Fot. Noen greiner hadde blitt avsagd, og gjorde leden lettere i røysa på vestsida. Nå går det bedre, og vi er snart i skogen med bruksnr. 102/32, som sikkert heter noe lokalt. I denne skogen er det fine brede stier, og vitner om et heftigere bruk i fortida. 

102/32
Nå følger vi foten av Jonsvarden og kommer snart til grusveien mot Bygnes og passete den fine kano -og badeplassen ved Litlavatnet (Midtre Fotvatnet) før de siste stegene over næringsområdet blir en opplevelse i skumringsminuttene... 

Litlavatnet i skumringstimen


Trykk på kartet for zoom
Tid: ca.1,5t
Distanse: ca.5 km rundtur
Vanskelighetsgrad: Lett
Terreng: Grusvei, skogsvei, skogsti, asfalt, småkupert

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar