Haugesundsmarka

Presten

I dag la vi ut på en ferd rundt Haugesundsmarka, med mål om å gå over 3 topper i Haugesund / Tysvær: Prest, Krokvassnuten og Såt. Et nydelig vær var det, og da vi parkerte på Steinsfjellet skjønte vi at vi ikke var alene i marka i dag. Kanskje lurte det en kjenning i skogen...?

Fra den nederste parkeringsplassen startet vi litt skjevt ut, og endte opp i dyretråkk, før vi skjønte at vi mått lete etter den virkelige stien. Men innen 10 minutter var vi på gode stier og i retning Djupadalen. Vi passerte flere turfølger før nedstigningen mot Djupadalen, og ble passert igjen da vi stoppet for å fange motiver langs stien. Ned mot hovedstien i dalen gikk vi gjennom en glissen skog, som hadde blitt "glisnet" enda mer av en storm, med trær som hadde blit felt idet rota hadde løsnet fra det våte berget.

Snart kom vi ned til Djupadalen, og gikk hovedstien ned til neste stidele, der vi vendte østover og opp  "Skaret" mot sørenden av Krokavatnet.

Djupadalen

Skaret

Skaret tok lang tid i dag. Det var et vakkert lys, med slør av snø som lå på mosekledde steiner, og lyden av den lille myrbekken ga en spesiell stemning. Øverst i skaret hadde vinden fått herje, og felt trær med domino-effekt. Et stort tre lå på tvers over stien, og ga både blikkfang og spenning. Ut av skaret så vi nå Krokavatnet.

Krokavatnet

Trygve Berget

Mens vi tok bilder av åpenbaringen, så vi en skikkelse i kjent tempo og med et kamera hengende rundt halsen. Han nærmet seg raskt, og et kjent fjes med et varmt smil møtte oss. Det var fotoentusiasten og naturelskeren Trygve Berget, som spaserte i sitt "andre hjem". Han hadde parkert sykkelen sin i Djupadalen, og hadde gått Krokavatnet rundt. Han fortalte om turglade mennesker som solte seg i bakkene langs hele stien, og med kjent entusiasme lovpriste han dagen og naturen han befant seg i.

Vi hilste god tur videre, og begynte på nedstigningen til Krokavatnet. Bergene var glatte i dag. Selv med varmegrader i lufta, hadde våte partier iset seg til i skyggene, og vi måtte trå forsiktig nedover. På andre siden av demnningen lyste sola mot oss, og en benk og et tre gjorde stemningen på dette stedet.

Skygger mot nord

Vi gikk videre innover skogen og opp mot Jøtnaheim, en ruin av fornalderen da ungdomsforeningen Haugeund Fjell-lag  dyrket skog på Haugalandet. I gamle dager var det lyngheier og god utsikt mot vest, men beplantingen har sperret utsikten. I dag ryddes det etter beste evne for å få utsikten tilbake, og noe utsikt kunne vi få her på denne gamle foreningshytta som var i bruk frem til 1952.

Jøtnaheim

Etter en kjapp "Wasa" begynte vi klatringen opp mot "Presten". Denne har en karakteristisk varde på to ben, og i dag er det også utsikt fra toppen, selv om trærne vokser seg høye rundt hele toppen. Den er bare 213 moh, så det skal i grunnen ikke mye til.

Presten

På toppen var det folksomt nok, og vi ble ikke lenge før vi vandret mot dagens andre mål: "Krokvassnuten". Denne er høyest i Haugesundsmarka, og ligger i Tysvær. Likevel er det bare noen få hundre meter fra "Presten" og gir en god nedoverbakke og deretter oppoverbakke til markas høyeste topp 249 moh.

Krokvassnuten i sikte

Utsikt mot Lusatjørn,  Stakkastadvatnet og Valhest

Snøbyge over Ryvarden i nord

Turen opp gir god utsikt mot nord, og på toppen får vi god utsikt i alle himmelretninger. I sør ser vi Såt, dagens tredje mål, stikke seg opp, bare 10 meter lavere, men etpar kilometer unna. Etter en fotostopp begynne vi nedstigningen igjen.

Såt i sikte

Mellom toppene ligger Såtamyr, som vi må gjennom. I dag har varmegradene overvunnet frosten, så stiene er rimelig våte der vi går. Det er heller ikke spesielt godt skiltet til Såt, så gps og dårlig hukommelse må frem.

Klatring mot toppen av Såt

Stien opp til toppen, fra denne siden, går opp på østsiden av fjellet. Turen i dag er lang nok til av vi kutter av og går rett opp mot toppen. Det er lavtvoksende kratt i denne bakken, så det går nokså lett oppover. På toppen av bakken, ser vi Såt stikke seg bratt opp fra omgivelsene, og med et lite søkk i mellom oss og toppen, satser vi på å finne stien igjen, og "strake" oss oppover. Såt består av bratte stup på alle sider, så en sti opp er ikke dumt i dag. Vi klatrer opp på vestsiden og dytter litt på månen...

Nå gjenstår bare en transportetappe tilbake. Vi følger planlagt rute over Buefjellet, og til Kringsjåhytta, før vi vandrer de lette stiene tilbake til Steinsfjellet, fornøyd med 4 timer på tur, og like mange topper.

Kringsjå

Tid: ca.4 t rundtur

Distanse: ca.10 km rundtur

Vanskelighetsgrad: Middels

Terreng: skogssti, myr, kupert, skog, lynghei