Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



mandag 21. april 2014

Åkra i påska

Utsikt fra Gamlamyrå

Søndag 20.april

Etter et vårlig opphold i Sauda, kommer vi tilbake til Karmøy på tampen av ferien. De siste dagene tar jeg meg to naturlige trimrunder i Åkrehamn-området.

Det høytid for ormer nå, og det er vanlig å se huggorm på stiene, nå som sola gir varme. Huggormen er vekselvarm, og er gjerne en tur i solsteika for å varme seg opp, nå på våren. Huggorm er bare farlig om man kommer overraskende på den, eller truer den opp i "et hjørne". Jeg synes alltid det er litt gøy å se om det ligger en orm på stien, og har derfor kameraet klart, når jeg vandrer min vante trimrunde rundt Aureivatn.

Denne dagen ser jeg bare mange familier rundt vatnet, som camper med engangsgrill, eller pensjonister på vårlig marsj. Når jeg kommer til Tistreivatnet, velger jeg stien nærmest vatnet. Her er det fin utsikt over vatnet, og jeg kan se etter fugler i hekken. Ser noen få, og knipser litt, før jeg går videre.

I dag velger jeg å gå ned til Brekke, og så den gamle Aureiveien over Heia, til jeg kommer til vanntanken, og der hvisler det plutselig ved siden av meg, og en orm stikker av og inn i graset. Kameraet kommer for sent frem, men det gjør ikke noe skal det vise seg. Minnekortet er ikke satt i, og derfor ingen bilder i dag...

Fra vanntanken går jeg inn i skogen ved Aureivatnet, og på kjente stier til pumpestasjonen, hvor jeg har parkert bilen.

Mandag 21.april

I dag er det enda mer sommerlig enn i går, og jeg må ut på vandring igjen, mens godama er fullt sysselsatt med forberedelser til konfirmasjon. I dag har jeg omhyggelig satt inn minnekortet i kameraet mitt, og legger ut på vandring; denne gangen fra Grindhaug. Jeg parkerer ved Åkra Sementstøperi, og går østover på Åkraveien mot Vaulen. 

Liadne
Over Liadne setter jeg meg litt for å høre, og forhåpentligvis se fugler i trærne. Det kvitrer ivrig rundt meg på alle kanter, men jeg får ikke fanget noen vårtegn med linsa i dag.

Vaulen
Jeg fortsetter videre til Vaulen og etter 3 km når jeg vatnet. Her finner jeg spor av festing og grilling. Her hører jeg også hvisling i graset, og tenker at det like godt kan være mus, som orm eller annet amfibiøst. Jeg ser bevegelser i graset, men dyrene er god il å gjemme seg!

Vaulen
Nå vender jeg sørover, og føler hvislingen over alt, men plutselig ser jeg noe ormaktig slynge seg inn i krattet, og stopper. Jeg finner frem kameraet og prøver å fange det på film. Det som jeg først trodde var en ormeyngel, viser seg å ha ben. Jeg har oppdaget en firfisle, viser det seg. Lykkelig knipser jeg videre til dyret blir redd og forsvinner under en stein.
Firfisle

Godt fornøyd med å få denne fredete arten på linsa, går jeg vestover igjen, og følger de gode brede stiene mot Åkrehamn, og tilbake til bilen. En nydelig dag, med en alt for kort tur!


Rød tur:
Tid: 1 - 1,5 time 
Distanse: 4,5 km
Terreng: Skog, tørre stier, lynghei

Grønn tur:
Tid: 1,5 - 2 timer
Distanse: 6,5 km
Terreng: Skog, tørre stier, lynghei

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar