Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



tirsdag 15. april 2014

Lyngmyr / Mosbakka


Det er påske i Svandalen, og for første gang feirer jeg påske her, uten spor av snø rundt hytta. I skitrekket bortenfor har de satt i gang helikopterskyss, for å få skiløpere opp i høyden, for snøen ligger jevnt fra 600 moh. Dermed blir det tid til solveggen på hytta, hvor jeg får festet etpar fugler til minnekortet.

Kjøttmeis
Det er en nydelig dag, og omsider bestemmer vi oss for å ta en tur i skogen alle sammen. Det er Benedikte og Jørgen som følger oss på tur. Oppstart er fra Lyngmyr, og vi går opp mot Mosbakka.

Jørgen og Benedikte er med

Fuglene kvitrer i hekken, og mens vi går på bar mark i vårlig utspring, ser vi toppene over som er dekket av snø.


Snøklokker og krokuser blomster i de åpne engene som vi ser innimellom, og vinteren har forlengst forsvunnet der vi går.


Det blir ingen lang tur, for vi har yatzy som venter på hytta. Ved Sauaelva snudde vi, og vender i nedoverbakke tilbake til Lyngmyr. 1,5 km hver vei.

http://ut.no/kart?vinterloyper=false&hytter=false&fotturer=false&skiturer=false&zoom=15&lat=59.64113746391283&lng=6.285037994384765&activeTripUuid=e3df3a44-ffe8-4717-9bb7-8508ffb8a01e

Tid: ca. 1 time
Distanse: ca. 3 km t/r
Terreng: Grusvei, bratt, lett



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar