Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



torsdag 1. mai 2014

Ådnafjell


For et par år siden, mens Goturlaget enda var på høgget med Geocaching, var det en topp, og en cache i Tysvær vi snakket om, men aldri dro til: Ådnafjell. Det var et nydelig vårvær 1.mai, og jeg bestemte meg for å marsjere til denne lille toppen. Kjøreturen ble lengre enn forventet. For p komme til området, må man kjøre fra Frakkagjerd eller Førresvik, og følge veien sørover, nesten helt til Stegaberg / Hauge. Her er det ikke anvist noe parkering, men det går an parkere ved Stegaberg skole noen hundre meter fra stistart, eller finne en lomme langs veien i Våge-området.

Stistart fra Våge
Jeg gikk ut av bilen, ganske nært stistart, og sauen stirret på meg, som om jeg skulle vært nordfra. Jeg fikk på meg skoene, og lette meg fram til skiltet ved veien, som pakte frem leden min. Stien gikk først over grønne små enger, og tror du ikke sauen var nysgjerrig på med der også... - eller kanskje skolebolla i sekken min..


Videre langs en steingard, til jeg kom til en port, og ble ledet på noen småberg, og fikk utsyn nordover ut over det vakre Vågevatnet.

Porten
Rotavika i Vågevatnet
Vågevatnet
Etter noen bilder, noen småhauger, og noen småmyrer, kom jeg til Bårdtjødnå, som er et personlig tjern med plankebroer rundt. Jeg fikk øye på på denne sommerfuglen. Om noen vet navnet på den, så grunn på dette..



Ådnafjell
Etter Bårdtjødnå, ble stien mer kjedelig et stykke. Her fulgte den kraftledningen, som jo aldri er særlig sjarmerende. Men rett frem gikk det, og etterhvert rett opp en bakke også. Ikke før jeg var på bakketoppen skjønte jeg at jeg hadde kommet opp til Ådnafjell (126 moh). Nå var det bare en slakk helling på berget bort til toppen. Og turen hadde blitt unnagjort på under 45 min.



Ådnavatnet
Jeg spankulerte litt rundt toppområdet, og når jeg gikk litt sørover åpenbarte Ådnavatnet seg for min fot. I turbeskrivelsen ahr noen også kommentert at det går en ti mot Apeland. Den hadde jeg lyst å prøve ut, men ale stilignende spor endte opp i braker eller lyng, så til slutt måtte jeg bare sette meg ned, nyte lunsjen, utsikten, og fuglelydene, før jeg vendte hjem igjen.


Kart fra UT.no

Tid: 1,5 - 2 t t/r
Distanse: ca.5km t/r
Terreng: Skogsti, myrlent, litt bratt mot toppen

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar