Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



fredag 18. april 2014

Bakketur til Djuvsbotn


Fortsatt på hytta i Svandalen, og vi tar kun lette fotturer denne påska. Fraværet av snø er påtrengende. Hytta er begjestet etpar dager, og etter en lang innedag i pøsregnet i går, var goværet tilbake, og vi måtte vi lufte inntrengerne. Goturen tok oppdraget og dro med seg alle sammen.

På tur var Gerd Irene, Karoline, Benedikte, Jørgen, Ingeborg og meg selv. Målet var å gå grusveien opp til Djuvsbotn. En stigning på hele 200 høydemeter, - på 2 km. Det er 10% stigning, det!

Grusveier på til Djuvsbotn
I lufta kunne vi høre helikoptre. Den snøfattige påska har nemlig tvunget frem en real lift fra kafèen opp til topptrekket av alpinbakken i Svandalen. Vi derimot, tar trimmen for det den er: "Trim"


Så vandrer vi helt opp da, og ender i Djuvsbotn 590 moh, etter å ha snakket stygt om alle miliionærhyttene på vei opp. Litt sjalu der, altså..  Oppe ved Djuvsbotn har mennesker stimlet seg godt, og det er ingen barflekker ledige til å sette oss ned for drikke og kjeks.


På baakketoppen i strålende påskesol
Det tar ikke lang tid før vi langer nedover med korte skritt fra høyden. En tur som anbefales for de som føler påsken ble litt lat i år...

Utsikt mot Sauda

Tid: Ca. 1 t
Distanse: 4 km t/r
Terreng: Grusvei, Bratt, Lett



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar