Besseggen

Så er vi der endelig. Klar for å stemple inn på Besseggen, en av Norges mest populære goturer. Det er morgen på Memurubu, sola skinner fra alle kanter, og bakken ligger foran oss. Reinen Iver har kommet til gards for å snoke i sekkene til alle turistene. Nå er den ikke søt lenger.
Med oss har vi niste og en god frokost i magen. Foran oss en god stigning og omlag 3 timers gange før vi når målet. Etterpå 3 timers gange til Gjendesheim, hvor bilen står.

Vi starter oppstigningen fra Memurubu kl.9.00. Oppe i bakken har første båtlass med turister kommet i gang, inkludert en gruppe med delvis motiverte elever; alt fra sprintere til snegler, men med tålmodige ledere med turvisdom og hjerterom.

Velgåtte stier fra Memurubu

Det tar oss en god halvtime å klatre opp den bratte bakken på 300 høydemeter. Oppe på kanten ser vi tydelig Sjugurdtinden fra i går. Nederst i bakken begynner Memurubu å bli mindre, og det er heller ikke vanskelig å se hvordan Muru fargelegger Gjende.

Sjugurdtinden som vi kom ned fra i bakgrunnen

Muru som fargelegger Gjende med isbrevatn

Det slakker ut nå og vi går rett mot Besseggen. Men det er Besshøe som dominerer utsikten oppover. Besshøe er 2258 moh og er best å "toppe" fre Gjendesheim. En annen gang, kanskje...

Høyreiste Besshøe i bakgrunnen

Nærmere halvveis til Besseggen passerer vi et lite tjern. På andre siden av Gjende har den karakteristiske Knutshøe blitt lav og vi ser ned på den i en nydelig vinkel, der den ligger med vatnet Øvre Leirungen ved sin fot.

Knutshøe midt i bildet

Gjendine blir liten fra denne høyden

Ikke lenge etter passerer vi Bjørnbøltjønne. Tjernet som har en bøl som minner om bjørn, eller noe. Det er bratt i fjellveggen ned mot Gjende, og bakken opp til neste høyde (ca.1550 moh) er ikke så verst bratt den heller. Men ikke så lang. På toppen får vi eggen rett i fleisen, rett ned i neste dalsøkke. Det nærmer seg...

Bjørnbøltjønne

Besseggen sett mot øst

Vi får litt utfordringer med snøfonnene ned mot Bessvatnet, men ikke så mye som paret foran oss. Der har sjokket og redselen kommet, og de står fast. Vi sier "det går nok bra..." og finner vår egen vei gjennom fonna ned til Bessvatnet. Dette vatnet regnes som Norges (og kanskje verdens?) klareste vatn, med en dypdesikt på 30 meter (!). Dette på grunn av at det er svært næringsfattig. Dette vet jeg når jeg tar frem drikkeflaska og fyller opp "bessvatn".

Ved Bessvatnets sørside ligger også "Bandet". Det ligger som en demning og forhindrer vatnet å renne ut i Gjende. Det er bar noen få meter bredt, og kanten ut mot Gjende er stupbratt. Tid for "selfies"!

Bandet har en stupbratt fjellside 

Nå klatrer vi opp eggen. Den er ikke spesielt skremmende de første metrene, og vi kommer fort 100 meter over Bessvatnet. Der er det bredt nok til at vi finner oss en rasteplass og tar frem raskmat og kaffe,  - og utsikt.

Trang lunsj på Besseggen

Det er tid for den bratteste delen. Det er et kort stykke, men luftig nok når man klatrer med hender og føtter. Folk er flinke til å vente på tur, og det at man har folk bak seg i køen gir et ekstra puff, slik at det ikke er mulig å trekke seg. For det kan være skummelt for noen, skumlere for andre.. For oss går det raskt, og vi innrømmer ikke høydeskrekken før en time senere.

Standard Bessegn-selfie, her med fotomodell Ingeborg

Det tar ikke lang tid før vi er på neste "selfiepunkt" og kan ta dette klassiske bildet, med Bessvatnet så blått, så blått, og Gjende, så grønt, så grønt. I midten Besseggen. Herfra ser vi hele ruta som vi startet på fra Gjendebu i går. Ser lite ut herfra, men er ikke det, til info.

Vi stiger opp den neste kneika og er på Veslfjellet. Veslfjellet er en røys. Etter flere hundre tusen vandrende fotturister, og jevnt ryddearbeid i over hundre år er stiene som en motorvei å regne. Vi vandrer i friskt tempo og når toppunktet på 1743 moh. etter en halvtime.

Toppen av Veslfjellet 1743 moh, vokst til 1746....

Nå ligger "motorveien" tydelig foran oss, en lys stripe gjennom ura. Det er bare å sette i gang. Vi er såvidt over halvveis totalt.

Inklusive fotopauser tar det oss 45 minutter å krysse fjellet, før den bratte nedstigningen begynner. Denne virker lengre enn vi tror. Gjendesheim ser man hele tiden, og tenker at man snart er nede. Det stemmer ikke.

Langt ned til Gjendesheim

Det tar oss en god time å komme ned til hytta, og med sure ben som på to dager har tilbakelagt 24 km med opp og nedstigninger, er vi fornøyde.

Heile skiten ferdiggått 

Gjendesheim

Disse to turene er av Norges mest ikoniske, og man føler seg ikke mer nordmann eller internasjonal turist, enn etter å ha gått her. Anbefales både som jomfrutur og rundbrenning. Greit å ha gått litt tur før man gir seg ut på denne. Likevel er det mange amatører som klarer seg helt fint. Turen gikk fint tidlig i juli, og august - september er nok enda bedre, med mindre snøfonner.

Krevende:
Tid: 6-8 timer
Distanse: 14 km
Terreng: Bratt, berg, røys, gode merkede stier