Vi ser denne toppen fra Gohytta. Nesten uansett vær stikker den seg frem i skylaget og later som om den er stor. Topper som vi ser har vi alltid lyst å klatre opp på, og denne er intet unntak. Tempereidnuten er lavere enn sine søsken og har to stupbratte sider, hvorav Sauda ligger i foten til en av dem.
Sommeren i år har skiftende vær og jevnt lav temperatur. V har etablert oss på basecamp Svandalen og holder på med hytteting. Men i dag letter skylaget, og vi får lyst å komme oss opp på en topp før lakken lir. Da er det ikke vanskelig å velge, og vi kjører til den andre siden, og opp en hyttevei, frem til stistart.
Det er en lettgått kjerrevei de første metrene, bratt dog. Og der kjerreveien slutter bratter det seg enda mer. Her går vi gjennom lauvskog i bratta, og bakken ser ikke ut til å ta slutt før vi er der. Det er likevel greie stier, lett å finne frem og utsikten kan man ikke klage på.
Vi blir tatt igjen av en turgåer og er lettere fornærmet, men later som ingenting, både for henne og oss i mellom. Etter et lite skar skal kanten knekkes, og vi forserer kneik, kam og knaus (evt. andre gsmmeldagse betegnelser fra indre Østlandet).
Over kanten klarer vi også å se over trærne. Nå har vi utsikt over alle fjellområdene rundt Sauda, men legger spesielt merke til sikten mot Svandalen.
Fra 650 moh. går vi i slakt terreng, i et myrlendt område, med vakre tjern og berg liggende langs stien oppover mot toppunktet.
Så er vi der. En fin sommerkveld på 730 moh. Tempereidnuten virker ikke så bratt her oppe, men det er langt ned til hyttefeltet ved Tjelmen. God oversikt. Vi tar noen bilder og skal til å returnere, da vi lar oss friste av en annen sti ned fra fjellet.
 |
| 730 moh |
 |
| Saudafjorden |
 |
| Tjelmen |
Det er en fin sti ned mot Tjelmen. Stien er ikke så bratt som vi trodde, selv om vi går i bratt terreng. På et parti er det sikret med tau ved en hylle, så vi går trygt nedover.
Et parti later det til å flate ut, med hvit bjørkeskog liggende i ei grønnkledd eng.
Det er først mot slutten at det blir virkelig bratt. Gjennom skogen er det en småsleip sti det siste partiet. Oppover kommer det et lite turfølge som peser godt, og minner oss på hvor bratt det virkelig er. Men det tar ikke lang tid før vi er nede ved hyttefeltet og på grusvei.
På grusveien er det lett spasering ned til svingen der vi parkerte. Fjellsidene strutter bratt over oss, og veien går i bratte bakker nedover. Og turen avsluttes slik, med lette steg ned til bilen. En fin kveldstur på en av de få soldagene denne sommeren.
Tid: 1,5 - 2t t/r
Distanse: ca. 3 km t/r
Høydeforskjell: 370 m
Terreng: Bratt, kjerrevei, grusvei, skogssti
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar