Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



lørdag 31. mars 2018

Topptur til Trollsteinen

Svalbard ekspedisjonen


Goturlagets villeste eventyr, så langt, blir på Svalbard. I arktiske strøk skal vi komme så nære polfarerenes virkelighet som vi tør, basert på variable forberedelser i Karmøyheiene og Sauda. Tanken på dette isødet gir oss kriblinger i magen, og store investeringer gjøres i ull og vinterklær før vi drar opp i påskeferien for å nyte opptil 30 effektive minusgrader i frisk arktisk bris. Vi skal oppleve både hundekjøring, topptur på ski, og snøscooter-ekspedisjon til det ville øst. Og det svarer til forventningene. 4 dager med et strålende og kaldt vær som skal gi oppholdet en ekstra bonus.

---

dag II
Topptur til Trollsteinen

Oppstart fra Longyeardalen
I dag gleder vi oss til mer bevegelse enn i går. Det er like kaldt, og samme vær, og litt strabasiteter opp 700 høydemetere skal bli en takknemlig affære. Det er meldt 32 effektive kuldegrader på toppen, så vi skal nok kjenne litt i ansiktet likevel. Men vi er godt forberedt med mange lag ull og skalljakke ytterst.

Mer spente er vi på klatreutstyret. Vi skal gå i motbakke med utstyr vi aldri har prøvd: Randonèski. De er ikke mer komplisete enn at de er slalåmski med løsbare hæler, og justerbar høyde på hæltrykket, slik at oppoverbakkene skal bli enklere. Nedover igjen skal slalåmbindingene festes, slik at det blir en enkel nedkjøring. I prinsippet veldig greit.

Og det begynner bra. Den lille gruppa starter fra Nybyen / Longyeardalen og begynner oppoverbakkene straks. Det er sjeldent dypsnø eller puddersnø på Svalbard, men i år har det regnet før vi kom hit, og under noen centimeter med nysnø er det enten is eller stein. Da priser vi oss lykkelige for den lille snøen som fins.

Larsbreen i sikte. Lars Hiertafjellet bakerst
Fra Longyeardalen starter vi i skygge. Med dagens temperatur betyr solstrålene ganske mye, så vi setter pris på å få beveget oss i motbakke. Vi må gå litt i sikksakk i steinura, for å ha noe å gli på, men eller er starten grei. En fransk kvinne har kledt seg for alpinske forhold; 20 grader varmere, og fryser lett når vi stopper opp. Dermed holdes tempoet høyt. Det betyr at Goturlagets fotograf får lite tid til å fotografere, og blir hengende bak baktroppen, for hvert bilde.

Tverrdalen
Etter en god halvtime er vi oppe på Larsbreen, som vi skal krysse før traversen opp til Trollsteinen. Vi har hatt en stigning på 300 meter, og breen ligger og flyter nedover langs "Sarkofagen" med 200 høydemetere oppover til traversen. Det er ikke voldsomt bratt, men tempoet foran minner lite om gotur. Så mange motiver, så lite tid.... Til gruppas irritasjon tar jeg opp kamera i utide, og fotograferer som en trassig bortskjemt snørrunge. Noen østerrikere er utålmodige og truer med å annektere hele Spitsbergen, om jeg ikke oppfører meg mer arisk. Men motstandsbevegelsen i meg holder tempoet nede, selv om jeg tar inn gruppa, hipp som happ.

Utsikt mot Longyeardalen. Sarkofagen t.v. Gruvefjellet t.h.
Det blir mer rolig når vi kommer i øvre del av breen. Der får vår guide lov til å fortelle om isbreenes karakter. Denne breen er trygg og uten sprekker, da den er permanent frossen og uten særlig påvirkning av temperatur eller vann. Så en brefører er overvurdert, er min konklusjon...(?).
Vi øyner også en hel del folk som bare har tatt beina fatt, og har en eller annen slags vandretur i Nordmarka. Jeg forstår at hverken hjelm, rasvarselutstyr eller randonéski er nødvendig oppover. Kanskje nedover, dog.


Trollsteinen i sikte

Så er det siste kneika da. Fotografen henger seg smakløst etter resten av følget, og tar video og bilder, mens en bitende kulde omdanner kondens til is, på votter, skjegg og øyenbryn. Etter 2,5 time på tur, er vi oppe 800 moh. der franskmenn fryser til is og østerrikere smelter av utsynet. Vi prøver oss på en fotopause, men frosten biter litt ekstra, med en flau vind som sniker seg over kanten. Fingrene fryser fort, og vottene har allerede frosset til is, og vanskelige å ta på. Guiden har tidspress og må snu, så toppunktet klarer vi ikke.

Likevel rekker vi å orientere oss. Longyeardalen og byen i nord, med Adventfjorden og Isfjorden utafor. Sarkofagen ligger i samme retning, mens Trollsteinen ligger bak oss i sør, og hilser på naboen Lars Hiertafjellet. I horisonten mot nordvest ser vi spissere fjell, som har gitt navn til øya Spitsbergen, og i øst strekker ikke øynene seg til horisonten vi skal nå i morgen; Østkysten, isbjørnens rike...

Trollsteinen 848 moh på nært hold
Lars Hiertafjellet 877 moh


Avslutningsvis spenner vi skiene i puddermodus, og suser ned fjellsida, over breen, og helt ned til Longyeardalen, hvor en brennheit østerriker fortsatt klager over tempoet mitt, og en forfrossen franskmann takker for tålmodigheten. For de fleste skal det gjøre seg med en varm dusj, og et kostbart måltid på en av de gode restaurantene i byen.

På tross av isbjørnfaren, er denne turen svalbardingenes vanligste trimtur. Det er like vanlig å gå til bens som på ski. For svalbardferskinger som oss, er det greit å ha med en guide, men for en mer bedagelig gotur vil jeg anbefale å gå utenfor turismen. Det er alltid en børse på skuldrene til noen i nærheten. Mange folk gikk ruta, og ingen ble spist opp, bevæpnet eller ikke. Randonéski er heller ikke nødvendig. Det er sjeldent dyp snø på Svalbard. Denne turen kunne like gjerne vært gått med lettere utstyr, f.eks fjellski. Snøen i høyden er litt skarete og humpete, men med rolig tempo er det enkelt å komme seg ned igjen. Så neste gang....

I morgen, derimot, skal vi bruke hestekrefter.

Tid: 4-6 t. t/r
Lengde: ca. 4,5 km én vei
Høydeforskjell: ca.700 meter
Terreng: Jevn stigning, ur, isbre, offpiste
Vanskelighetsgrad: Middels

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar