Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



onsdag 10. oktober 2018

Naturlige Åbødalen


Vi befinner oss fremdeles på basecamp Gohytta og har hatt en ventedag med mye regn i går. I dag ser værmeldingene lovende ut, - bedre enn de blir, men med stigende temperatur og uten regn innbyr det til en gotur. I dag skal vi gå lengre enn de forrige dagene, og starter opp ved vinterparkeringen ved Tråskor i Åbødalen.

Det blir en god bakketrim opp Tråskor. Bakken har en stigning på 120 meter og kjennes godt i pusten. Jørgen durer opp i 3.gir og heier på resten av goturlaget. Dermed vinner en av deltagerne.


Opp av skaret åpenbarer denne praktfulle dalen seg. Et flammehav av høstfarger dekker dalbunnen, og et bakteppe av fjell og fosser gjør motivene perfekte. Det er ingen bakdel at det har regnet mye heller. Da viser fossene hva de er god for.

Fossdalsfossen
Vi vandrer lett innover dalen som nå flater seg ut, med bare korte oppover og nedoverbakker. Midtveis til Buer ligger Klovsteintjørna (Hålå). Det stille vatnet speiler allslags, og både fotoapparat og drone må ut av sekken for å fange idyllen.

Klovsteintjørna
Herfra blir det ikke dårligere. Mot Buer ligger det rester av morener, som små hauger spredt nedover dalen. På mange av haugene ligger det små søte hytter som også har en egen historie. Dette er nemlig det store rekreasjonsområdet til fabrikkarbeiderne i Sauda, den gang røyken la et teppe over hele byen. Her oppe kom man over røykteppet og fikk nyte både frisk luft og naturens uberørte skjønnhet. Det er hverken kabler eller andre industrielle reguleringer i denne vakre dalen.



Det eneste vi kan klage på er biltrafikken opp denne hytteveien. En del av dalen er under utbygging, og dalen fortettes av nye hytter. Det betyr biltrafikk, som står i kontrast til de ellers så naturlig plasserte småstuene som ligger så fint til her oppe i dalen.




Vi glemmer kilometer og nyter utsikten innover. Snart har vi kommet helt til Buer. På en høyde kan vi se hele dette myrlendte dalsøkket, med sine karakteristiske morenehauger spredt utover. Her er det også et bord vi kan sette oss ned ved, så vi nyter en bitteliten lunsj, med kanelbolle. Kaffe blir det ikke noe av. Tørrkaffen har muglet på et eller annet vis. (!?)

Mjelkhaug-Buer
På tilbakeveien begynner sollyset å trenge fram. På denne tiden av året er nok dalen noe umdersolt ettermiddagstid, men fargene kommer frem likevel. Vi nyter turen tilbake med omtrent 12 fotostopp, og vender tilbake til bilen etter 3 timer på tur/retur.

Enkel
Tid: 2-3 timer med pause
Distanse: ca. 8 km t/r
Høydeforskjell: 150 m
Terreng: Asfalt og grusvei, flatt, delvis bratt

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar