Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 14. oktober 2018

Flomskue i Storelva

Kastfoss
Det begynner å slutte å starte. Regnet altså. Vi våger oss derfor ut på en liten utflukt i Sauda. Vi har funnet ut at den fine stien som går fra fabrikken og opp mot Kastfoss går an å runde via Søndenålia på østsida av elva, og må prøves ut. Etter alt regnet i helga er elva stor. En enorm kontrast til den ørkenlignende sommeren vi har hatt.

Jeg lar meg begeistre med skrekkblandet fryd, over kreftene som disse vannmengdene utgjør. Resten av Goturlaget er mer skrekkslagen og bekymret over ødeleggelsene. Men heldigvis blir hverken vi eller Sauda ødelagt denne gangen. Det later til at byen er godt forberedt, trolig etter smertelige erfaringer. Forbygningne holder stand, og snart er alt tilbake til normalen igjen. Som skuelysten ble det hele dokumentert via smarttelefon:


Enkel
Tid: ca. 30-60 min
Distanse: 4 km
Terreng: Grusvei, asfalt

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar