Mehammarsåta og omegn

Før snøen forsvant i vår var vi på vår første rundtur her i fjellene på Stord. Etter dette har vi hatt lyst til å bli kjent med hele øya, spesielt siden vi fortsatt er i "Telltur" konkurransen. Og denne turen skal bli starten på et maraton frem til 1.november... Av flere rundturer på Stord denne høsten, blir denne vår andre i år. 

Stistart Heio

Oppstart er på Heio, som er en stor parkeringsplass opp mot Fossabrekka 400 moh. Her ligger inngangsporten til de sentrale delene av fjellet på Stord. I dag skal vi starte i slakt terreng mot nord og ende opp i de bratte sherpatrappene i vest. Vi går på oversiden av myrene opp mot Agdesteinfjellet i lettgått terreng, og mest på en gammel kjerrevei. Da ender vi opp med steinen som kalles "steinen". Den ser autentisk ut, som forventet. 

Hetlesætertjørna, Heio

Kattnakken t.v.

Autentisk stein

Herfra følger vi skiltingen vider langs kjerreveien et stykke, før vi må ta av på sti som går gjennom våte myrer nordover. Noen hundre meter bortover passerer et turlag oss, og vender opp mot de bratte fjellsidene til Kattnakken. Da stusser vi litt, for skiltingen viser vitterlig at man skal nedover i dalsøkket. Men siden turlaget går selvsikkert oppover, sjekker vi kartet, og finner ut at leden de går kan være vel så bra. Dermed følger vi etter oppover mot nordsiden av fjellet.

sånn cirka herfra kan en ta av til venstre

på den øvre stien

Der oppe åpenbarer utsikten seg nordover og vi ser nå ned til Svartvatnet som er første milepæl for dagen. Vi har kommet opp til 500 moh og har på 3 km bare gått opp 100 meter.

Utsikt over Huglo

Utsikt mot Tysnes

Nedover lia til Svartvatnet går det lett og fint, og i den nederste delen av lia er det blandingsskog og fine skogsstier. Ikke veldig godt merket her, men vi kommer oss ned til kraftverksveien uansett.

Svartavatnet nede i dalen , Mehammarsåta i horisonten

Ved Svartavatnet er det bygget opp en demning av naturstein. Det er et beundringsverdig håndverk som er lagt i demningen, som svinger seg bortover mot Nipalia. 

Svartavatnet 364 moh

Borte ved fjellsida til Nipen er det bygget kanaler og elveløp for å regulere vannet. Dette er også av godt gammelt håndverk, og fint å se på for en håndverker. Kanalen følger vi litt nordover, før vi kommer til skogsstiene igjen og skal opp skogen over Nipen. 

Over Nipen er det bare 50 høydemeter så kommer vi over i en ny dal som heter Store Tjørnadalen. Denne må vi også ned i. Her er det litt glattere svaberg, og litt mer armer og bein for å komme seg ned i dalsøkket. Men det tar ikke mange skrittene før vi er på vei opp dalen.

Store Tjørnadal

Vi passerer noen fyllinger og veier som ser ut som gruvedrift, men dette finner jeg ingen historie om, så vi fortsetter bare opp dalen til Stemmetjørna, der det er en hytte og en gammel demning. Her er det tid for lunsj.

Store Tjørnadal

Dagens hovedmål er Mehammarsåta. Dette er det høyeste fjellet på Stord, selv om det ikke er det bratteste. Vi fortsetter videre opp Store Tjørnadalen til vi kommer til et stikryss noen hundre meter oppe i dalen. Der tar vi til høyre og mot Mehammarsåta.

Stemmetjørna 474 moh

Stien opp går først i jevn stigning opp til det bratteste partiet mot Bortveitkalderassen (hva nå enn det betyr). 

Herfra er det slakk stigning på svaberg over fjellet og etterhvert med toppunktet i sikte. Fjellet her er helt annerledes enn andre fjell vi har sett på Stord. Det er som om fjellet strekker seg ut litt etter å ha stått på tå over hele øya. Mellom svabergene er det utallige tjern som speiler himmelen. Med alle høstfargene som kommer frem blir det et gyllent fargespill mellom gress, lyng, fjell og himmel. 

Svaberg på Bortveitkalderassen

Mahammarsåta i sikte

Stien videre er litt kupert. Noen småhøyder og små søkk må vi gjennom før vi endelig klatrer mot toppen. Der oppe får vi se hele Fitjar i nord, med skadeverket kommunen har gjort. Det står en vegg av vindmøller langs nordsida av øya. Rett foran oss ligger Grønafjellet som nå ligger utsatt til for maskineriet som kommunen ønsker seg. Her er det nemlig planlagt flere vindmøller.

Mahammarsåta 749 moh

Det er planlagt vindmøllepark på Grønafjellet

Vi går tilbake til Store Tjørnadalen og det begynner å bli lav sol. Men vi bestemmer oss for en liten avstikker til Mjølkerånå, bare for å sanke noen poeng til "TellTur". Dette bruker vi en halvtime ekstra på, og sola står nå i fare for å komme bak fjellene i vest.

Reklame for rød jakke og svarte tights

Stilige bergformasjoner

Lav motsol i tjernet

Vi tar oss en matbit før vi fortsetter med siste etappe over Midtfjellet mellom Martetjørna. Disse tjernene er det mange av og ligger i et område på en kvadratkilometer. Men de ligger så fint til at jeg synes de bør få individuelle navn. Jeg navngir de herved: Store Martetjørn, Lille Martetjørn, Midtre Martetjørn, Ytre Martetjørn, Indre Martetjørn, Øvre Martetjørn, Nedre Martetjørn Vestre Martetjørn, Nordre Martetjørn og Stygge Martetjørn. Hils til kartverket!

Store Tjørnadalen

Bakkene mot Midtfjellet

Litle Tjørnadalen: Store Martetjørn, Midtre Martetjørn, Litle Martetjørn

Øvre Martetjørn 643 moh

Nordre Martetjørn, Indre Martetjørn 650 moh

Vi går over et fint skar kalt Martebrotet, og forstetter mellom alle Martetjørnene opp til Grønehaug hvor nedstigningen til trappene i Fossabrekka er. 

Siste solskinn gjennom Martebrotet

Skyggene har lagt seg over brekkene, så siste del av turen går i høyt tempo. Etter 8 timer på tur er vi tilbake, og unner oss en burger på veien hjem. Sånn sett er det greit med McDonalds.

Krevende

Tid: 8 timer rundtur

Distanse: 21 km rundtur 

Høydeforskjell: totalt 700 m

Terreng: Fjellsti, skogssti, svaberg, grusvei, myrlendt, berg, jevn stigning, bratte partier, fuktige partier