The return to Rallarvegen

Rallarvegen ved Låghellervatnet  1200 moh

Det er 4 år siden jeg syklet Rallarvegen for første gang. Den gangen syklet jeg den letteste delen, som går mest i nedoverbakke; Finse til Flåm. Den er nesten 60 km lang, men har et høydetap på over 1300 m. fra høyeste punkt ved Fagervatn. Langt nok det, for en dagstur... Likevel føler jeg ikke at jeg har syklet hele Rallarvegen før jeg har syklet fra Haugastøl, og fått med med de 200 høydemeterene / 30 kilometerene til Finse.

Når jeg tidligere snakket med Godama om vegen, og hun sa hun hadde syklet hele, ble jeg litt flau over ikke å ha gjort det selv, og har deretter prøvd å motivere henne til å sykle "heile skiten" med meg. Anledningen kom etter oppholdet i Vik. Det er en kort kjøretur fra Vik til Flåm, så vi planla turen slik:

1. Kjøre til Flåm og parkere der (gratis)
2. Flåmsbana opp til Myrdal.
3. NSB fra Myrdal til Haugastøl, hvor vi leier sykler.
4. Sykle på ettermiddagen fra Haugastøl til Finse, hvor vi overnatter.
5. Sykle til Flåm neste dag.

Fra Haugastøl st. 988 moh

Og slik ble turen 22.-23.juli:

Dag 1:

1,2,3 gikk strålende. Vi rakk tog og leide sykler på Haugastøl st. Dermed var vi gang før kl.16. Det er 1,5 km fra stasjonen til startpunktet på Rallarvegen. Ved hotellet er det en butikk og enda mer sykkelutleie, så man går ikke tomhendt fra Haugastøl. Nå var det bare å sette i gang.. med nr. 4

Nyset-tjørnan 1050 moh

Starten på turen går gjennom et lunt dalføre og langs Nygårdsvatnet (990 moh) Videre syklet vi opp flere småbakker og langs flere småvatn til dalen utvidet seg og vi var oppe ved Tungevatnet  (1100 moh). Dagen og selskapet var en nytelse i seg selv. Vi syklet i rolig tempo og merket ikke spesielt mye til stigningen, til å begynne med. Det ble satt av god tid til fotografering og filming langs hele ruta. Nå begynte det å dukke opp skilt med "kioskutsalg", og vi gledet oss til å nå frem dit, for en kopp med fersk kaffe.

Ved Tungevanet 1100 moh

Når vi passerte og poserte Tungevatnet syklet vi opp en slakk bakke. På bakketoppen kunne vi se en ansamling syklister rundt noe som lignet en oppslagstavle. Men når vi selv nådde toppen, så vi at dette var en liten bod med kioskvarer i, kalt "Halvfarhell", så vi jublet over den norske fjellheimen, der folk stoler på ærlighten, og setter ut en slik selvbetjent kiosk. Dermed forsynte vi oss av deilige boller og en kopp kaffe. Vi betalte også, til opplysning...

Bollekos på "Halvfarhellen"

Etter en fin pause på halvveien, satte vi oss på syklene igjen og tråkket videre. Det tok ikke lang tid, før vi merket at vi hadde blitt noe stivere i bena. Sånn sett er ikke pause så lurt... Men ille var det likevel ikke. Det er ikke spesielt mange bakker, og svært få, på tross av at man får over 200 m. stigning denne strekningen. Når ettermiddagssola skinner som i dag, og veiene er nesten folketomme (med unntak av en franskmann) så føler vi oss som konge på veien, fri som turtelduer, og overveldet av alle inntrykk langs veien.

Dronningen på Rallarvegen

De neste 10 kilometerene føltes litt langdryge. Det begynte å bli sent på ettermiddagen, og vi hadde reist siden morgenen. Men i det vi skulle til å tenke at "nå tok det en evighet", syklet vi gjennom en undergang og et stort vatn åpenbarte seg. Her utvidet dalen seg, og sola stod høyt og glitret i vatnet. I nord så jeg en topp jeg mente jeg hadde sett før, og etter fotografirunden, poseringen og litt nærmere ettertanke, fant vi ut at vi nærmet oss Finse. Litt kartstudier viser at vi var kommet til Larsbu, og bare hadde få kilometer igjen.

Selv om jeg regnet med det skulle bli flatt inn til Finse, kjentes det godt i slitne ben, de små bakkene som gjenstod. Men det tok ikke leng tid før vi endelig så fjellgrenda og stasjonen ligge der, ganske så oversiktlig, rett der borte.

Finse 1222 moh

Natta tilbragte vi på Finse 1222 høyfjellshotell. Der fikk vi full pensjon, og dermed lønn for strevet. Her fikk vi også betale, så det ble vanvittig mye lettere lommebok å bære med videre.

---

Dag 2:

Vi sov ut, spiste en god frokost, og satte oss på syklene igjen. Foran oss lå 10 kilometer med 100 høydmeter svak stigning, og 50 kilometer med 1300 høydemeter nedoverbakke. Vi kjente gårsdagen i lårene, men syklet rolig oppover mot høyeste punkt på vegen: Fagervatn, 1343 moh.

Rallarvegens høyeste punkt 13

Ved Fagervatn er det en vokterbolig; Fagernut, - som i dag brukes som et lite museum, galleri og kafé. Her hadde vi voldsomt lyst på nystekte vafler, men på fjellet her fantes verken kortautomat eller minibank. Det ble med vatnet som vi hadde tappet gratis i den siste bekken vi passerte. Vi satte oss likevel ned i solveggen  og nøt medbrakt energimat og det friske vatnet. Her kunne vi se gamlebanen gå rett inn i en snøfonn.... Derav gamlebanen vil jeg tro...

Gamle Bergensbanen ved Fagervatn 1343 moh

Men vi kunne ikke sitte lenge. Vi hadde akkurat begynt på nedoverbakkene, og var ivrig på å oppleve flere. Noe bratt gikk det likevel ikke nedover. De fleste stedene var relativt flate, og noen steder gikk det til og med oppover. Men vi merket i bena at turen så langt ikke var veldig anstrengende.. 

Ved Tågavatni 1300 moh

Ned til Tågavatni (1300 moh) slynget veien seg kupert mellom viker og tjern. Rundt oss på alle kanter var det vilt, kaldt og lav vegetasjon mellom snøfonner og berg, de knallblå vatnene nedenfor oss, og en klar blå himmel over oss. Men det var en varm dag og det kalde klimaet vi så, bet ikke på sommervarmen vi kjente mens vi syklet. Det åpnet seg stadig nye motiv langs veien:

Ved Låghellervatnet

Moldåni

Vi hadde nå syklet 1/3 av ruta fra Finse, 20 km, og passerte stasjonen Hallingskeid. Her er det for øvrig en turisthytte og et godt utgangspunkt for turer på vidda.. 

Hallingskeid 1090 moh

Men vi begynte å snakke om pause og midtveis o.l. Etter noen fine lange bakker nedover Grøndal, så vi noen kampesteiner vi tenkte kunne være fine for en rast. Knott og mygg og skit hadde virkelig våknet til liv, så vi ble litt skeptiske til å sette oss ned. Men akkurat der, oppå en stor stein, var det ikke tegn til knott eller noe, så vi fikk en fin pause, med utsikt over Grøndalsvatnet.

Pause ved Grøndalsvatnet 978 moh

Etter en god pause uten insekter, trillet vi videre. Vi passerte Klevavatnet (954 moh), med den karakteristiske Klevanosi, og etter dette begynner den virkelige utforkjøringen. 

Klevanosi 1110 moh

På de 30 første kilometerene hadde vi syklet ned 400 høydemeter. På siste halvpart av turen skulle vi nå sykle ned 950 høydemeter. Det begynner med kløfta "Klevagjelet" som er verdt en stopp, med sine buldrende fosser, rett ved veien:

Piken i fossen?

Bakkene nedover går fort, og det er nedtur å stoppe, selv om omgivelsene blir vakrere og vakrere, etterhvert som man beveger seg nærmere havnivået, og vegetasjonen blir tettere. Man mister så mange høydemeter, at man kan kjenne forskjellen på lufta, fra den klare og kalde fjellufta, til den tykke, fuktige og varme lufta i dalene. Etter Klevagjelet passerer men 2 vakre vatn, Seltuftvatnet (810 moh) og Reinungavatnet (765 moh). Her må man innfinne seg med litt oppoverbakke, men også noen morsomme svinger mellom vatnene og man kan kanskje fylle vannflaska...? Deretter blir det en liten stigning, før man kommer til Vatnahalsen, der det ligger et høyfjellshotell øverst i Flåmsdalen. 

Fra Vatnahalsen må man velge mellom livet eller døden. Velger man en trygg hjemreise, sykler man inn til Myrdal stasjon og tar Flåmsbana ned til Flåm. Den morsomme og mest risikable veien er ned Myrdalsvingene, 21 bratte og skarpe svinger fra Myrdal til Kårdal, en nedstigning på 250 høydemeter. 

Myrdalsvingene

Veien var grovt gruset, så lav fart er løsningen for å redde livet. Det ble noen stopp på veien ned for å fotografere den vakre fossen i kløfta. Og snart var vi nede i Kårdal, en slett dal 500 moh, der elva og blodet renner roligere og vi får god hjelp av slakk helling ned til sætra, der alle geitene hilser uhøflig og begynner å tygge på klærne våre...

Kårdalen

Fra Kårdalen er det fine grusveier, som går over i asfaltert dekke. Dette gir god fart på sykkelen nedover Flåmsdalen. Motivene flyr forbi, og plutselig er man nede i Flåm, først bygda i dalen, så havna.

Flåm langkirke (fra 1670)

Havna i Flåm 2 moh

Det ble 2 fantastiske dager i godt sommervær, med passelig dagsetapper. Totalt 85 km. 

Rallarvegen Finse - Flåm

Tid: 2 dager / 9-12 timer

Distanse: 85 kilometer

Terreng: Grusvei - delvis grovt, asfaltert vei

Vanskelighetsgrad: middels

Les om Rallarvegen i 2009