Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



onsdag 4. mai 2011

En kjedelig tur

En oppskrytt, men likevel kjedelig tur full av motargumenter, er turen fra Håvik til Kvalavåg, langs gassledningen. I 1976 begynte arbeidet på gassledningen som er lagt helt til Kårstø. På Karmøy ble den lagt under bakken, og i den forbindelse ble det lagd en anleggsvei. Denne går nå rett over gassledningen, med tydelige skilt av sikringssonen. De er gule, for de som lurte.

Turen er beskrevet i turistforeningens turtips om 100 turer på Haugalandet, men kunne like godt ha vært beskrevet slik:


"Man kan starte ved det overveldende industrielle gassanlegget på Håvik, og gå i et anleggsområde på 4 km, med utsikt til  anlegg, gule skilter hele veien, og benker til å sette seg ned på. Her kan man nyte utsikten av de gule skiltene, grusveien, og skogen som ble beplantet av idioter i turistforeningen i gamle dager. Ikke vær redd, det er godt skiltet med advarsler om gass hele veien, så bare ikke tenn bål, eller kos deg på noen som helst måte, da du er i et anleggsområde. Det er svært lite spennende å se på turen, med unntak av det vakre Grasvatnet og Rotavatnet, som er besudlet av anleggsområdet du går i. Går du om kvelden er det fare for at du får et irriterende motlys fra vest, som skinner opp de godt markerte gule skiltene hele veien. Når du kommer til Kvalavåg, er det godt skiltet med adgang forbudt, inn på jordlappene. Det er ingen fare, for det er også avmerket med piggtrå og strømgjerde, slik at du ikke tar feil, og går over de vakre jordlappene, men heller følger den gråe anleggsveien, helt til du har asfalt under beina. Turen passer best til terrengsykkel eller; aller helst hybridsykkel, så du kommer deg fort gjennom strekningen raskest mulig. God tur :-)"


Grasvatnet

Men noen lyspunkter var det likevel. Fredrik gikk i sikksakk hele det første kvarteret, før vi kom til gassanlegget, og vi var oppmuntret av en bekk som rant pent i et dalsøkke, og en av to poster fra "Geocaching" og kaffe i Fredriks bil, når vi var framme ved bilen hans.

Kostøåna

2 kommentarer:

  1. Så dere ikke skogen for bare trær? :)
    er delvis enig, alt for mye "annleggsfølelse", men hvis dere tok av mot sør på første krysset slapp dere unna skiltingen, og det finnes jo en del fine områder rundt. Lerkeskogen var høydepunktet for min del

    SvarSlett
  2. Takk for tipset, Werner :-) Dette må prøves ut!

    SvarSlett