Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 14. juni 2020

Sjernarøyene til vanns


Det var impulsivt varmt nok til plutselig å dra med Govogna, kajakkene og syklene på speed-date med Sjernarøyene. Der fant vi oss en basecamp på en øde rasteplass med toalett (!) og var klar for å utforske det lille øysamfunnet i løpet av ett døgn.

Notaholmen
Første ekspedisjon gikk til vanns. Fra Notaholmen ved Talgje (N) var det laget fine trappetrinn i naturstein, så vi fikk lagt ut kajakkene. Vi padlet først rundt Notaholmen og observerte et titalls båter som hadde ankret opp her. En tilsynelatende populær plass.




Hovedmålet var den såkalt "Lagunen" på vestsida av Talgje. Vi padlet nordover langs øya og oppdaget snart det vakre fargespillet med lav, tang og bergkunst langs vannkanten. Hegrene oppførte seg som drager, der vi fløt stille forbi, og i måkene livnet matlysten til når de så mennesker...





Skjærene her er karakteristiske med sine levende berg, ikledd oransje lav som gjør padleturen til medisin for øyet. Vi padler gjennom smal sund mellom skjærene ved Sandsundholmen og runder snart nordsida av Talgje.




Bergene her er omformet av millioner av årsverk, til et grotesk og organisk mønster langs vannlinja. Det er noen forekomster av marmor her på Talgje, og vi skuer etter små steinbrudd, fra den tida da øya ga håp om gruvenæring. Den kom heldigvis ikke så langt, for naturen her er vakker i seg selv, dog ikke inntektsgivende.



Vi tror vi har funnet "lagunen" når vi padler inn i Røytevågen, på vestsida av Talgje. Vika er ei grunn og lang vik, der båtene bare slipper inn i ytterste del av den, mens vi skvetter oss innerst, hvor tangen er i ferd med å lage et lappeteppe. Her er det bare å nyte den stille og varme dagen noen sekunder, før vi bestemmer oss for en rasteplass.





Det er ikke like enkelt å komme til land, for fjæra har skarpe rester etter marmorbruddet, og svabergene er enten glatte eller bratte. Men vi har plastkajakker, så trenger ikke tenke så mye på skroget, Det skal ikke finpoleres likevel...

Røytevågen, Talgje



På "stranda" finner vi solveggen, og nyter et lite måltid, men aller mest drikke, før vi fortsetter ut av vika og lenger sørover på vestsida.






Det er nå vi oppdager den berømte lagunen. Rett rundt neste odde ser vi den, Søre Rossmorkvågen, for her er det tydeligvis populært med oppankring. Mange båter har benyttet seg av finværet til å dra til denne lagunen med leirbunn og nydelige svaberg. Selv legger jeg mest merke til skjærene utenfor. Der ligger de karakteristiske utenfor vågen, med bueformede fartsbuer, som vinden runder lett og voldsomt, når være byr seg.

Søre Rossmorkvågen


I dag er havet speilblankt, så vi våger oss lenger vest mot den vide Boknafjorden, nesten til ytterste holmen padler vi, og forstyrrer visst ærfugl og måker, tjeld og gås.

Flatskjæra 


Ærfugl
Sjernarøyene på en slik dag demper pulsen til den hviler. Skjær og holmer viser seg frem i et nydelig fargespill, med kombinasjon av rur, tang og alger. Selv Svartbaken og Gråmåka ser ut til å ha roet maset kraftig, nå når vinden ikke bærer seilvingene deres.

Talgjeholmen




For oss er matlysten større nå, og vi padler tilbake til vår skjønne lille camp ved Notholmen og gjør oss klar for å utforske øyene på sykkel....




Middels
Tid: 2-3 t.
Distanse: ca. 10 km
Landskap: Skjærgård, laguner, havstykke, delvis eksponert

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar