Måneskinnstur i Førre

Det hadde akkurat fått blåst fra seg, da goturlaget satte seg i bilen og dro til Førresdalen i Tysvær. Målet var å knekke en rekke mysterier i form av cacher.

Vi startet fra Førre terrasse, og gikk den pent opparbeidete stien mot Gjertrudskjeen, hvilket navn ikke skal nevnes, men der det ligger en grillhytte. Vi hadde vært her på cachejakt i jula, og hadde da oppdaget at det fantes et fjell med god utsikt, rett oppi der. Dermed ble hovedmålet Helgelandsfjellet (219 moh).

I 2009 ble det gjort en stor dugnadsinnsats av Førresdalen velforening, med plankebroer og rydding av sti. Dette var noe goturlaget nøt godt av i kveld. Vi gikk opp mot den første toppen vi hadde sikt til i månelyset, og fikk fort en nydelig utsikt over Førre, men på toppen var vi ikke. Så da var det bare å tenke "rett over neste topp".

Vi siktet mot den neste toppen vi så i månelyset, og fikk raskt oversikt over fjellet, men på toppen var vi ikke. Så da var det bare å tenke "rett over neste topp". I tillegg viste mobilene våre at det var et stikryss, og en cache beliggende rett i nærheten. Vi gikk dermed ned i et lite dalsøkke, og tapte 3 høydemeter. Der nede i stikrysset lette vi etter en cache, og fant den ikke før den ble funnet. Vi så en bakke foran oss. Så da var det bare å tenke "rett over neste topp".

Opp bakken gikk vi, mens vi stadig ledet samtalen inn på det fantastiske lyset månen ga i kveld. Vi var også inne på samtaler om at det ikke var lyst nok til å se detaljene, og at det fantes en cache til rett oppi der. Oppe i bakken fant vi dagens cache nr.2, men på toppen var vi ikke. Så da var det bare å tenke "rett over neste topp".

Det skulle vise seg å være 200 meter til toppunktet på 219 moh. Da vi kom til topps fikk vi nydelig utsikt over både Førre, Aksdal, Frakkagjerd, Grinde, og så også lysene i Haugesund og på Karmøy. Foran oss var det bratt. På siden av oss var det bratt, og vi fant fort ut at dette fristet til å ta den bratte stien ned til Førre terasse, i området med en angivelig vekstvillig eik. Etter at Fredrik nok en gang fant frem cache, med sin superlykt, startet vi stien og klatringen mot "området rundt eikå".

Denne stien var kanskje enda bedre opparbeidet, med steintrapper ned de bratte liene. i området rundt eika, var det et bratt skar, der det ble litt ekstra klatring, og nede ved eika, åpenbarte det seg en eik, som stod midt i en fjellsprekk. Et spekulært skue som ga ettertanke etter tankene.

Cachen her passerte vi "glatt" og det gjorde ikke så mye. Dette er et område vi vil tilbake til på dagtid. Et fantastisk terreng, snaut, med snev av høyfjellsfølelse, og morsomme klatrepartier, i alle fall i månelys...

Takk til velforeningen som har gjort dette området tilgjengelig. Det er verdt det!

Tid: ca.1,5t. rundtur
Distanse: ca.4 km

Vanskelighetsgrad: Middels

Terreng: skogssti, bratte partier

Cacher i området: 4 +++