Gråhorga 740 moh |
Det er en vakker junidag når vi avslutter pinsehelga med en langtur til Gråhorga. Denne toppen har vært på ønskelista i mange år, men anledningen har aldri vært tid og sted. Til Gråhorga er det flere stier, men vi velger stien fra Gaupehidleren ovenfor Eikås. Her får vi en fin rundtur som ender ved den nye Vadhytta som er en av mange dagsturhyttene som er under bygging for tiden.
Vi starter på en gammel ferdselsveg mellom Innbjoa og Ølensvåg. Noen hundre meter innover vender vi oppover skogsveg i Rindane. Så langt er vi tørrskodd, men nå blir det myrlendt.
Vi må forsere Langemyr før bakketuren begynner. Foran oss ser vi et grått fjell, som like gjerne kunne vært Gråhorga, men kartet viser at toppen ikke er der. Vi må nok gå litt først, ja (!)
Det er en jevn og fin stigning oppover skogen på Svartberg. Blandingsskogen slipper sollyset gjennom, og vi svinger oss mellom trær og kampesteiner på gode stier.
Det blir enda flottere når vi kommer ut av skogen og kan gå på berg en stund. Lufta er helt sommer og utsikten over Vikedalen like sommerlig. Grønnskapen i floraen har tatt helt overhånd, og her står vi og overvåker det hele. I et skogholt finner vi en kløyvd stein, som kalles Kyrkjå.
Vikedalen |
Kyrkjå |
Vi kommer nå til et myrlendt område, der stiene ikke er helt tørre. Stigningen er fremdeles fin og jevn, men lenger fremme ser vi en passasje vi regner med å måtte bratte oss opp.
Det er Bordalsskar vi skal opp. Så her er det bare å sette igang. Men det går overraskende fort å komme seg opp skaret. Bare 50 høydemeter og så kommer vi til høyfjellsterreng. Lykkelige vandrer vi videre.
Gråhorghytta t.v. / Gråhorga t.h. |
Men vi er på kveldstur og må hjem en gang i kveld. Vi nyter synet av området, og kan se rett opp på dagens hovedmål. Dit går vi.
NV: mot Etne og Folgefonna |
Det er en jevn rygg oppover mot toppunktet, og det er lett å gå på bergene oppover. Snart ser vi varden på 740 moh, og er klar for middag på primusen, mens vi glaner utover Husfjellet og peker ut Vats. Men det er ikke noe vits...
Om ikke turen allerede har vært perfekt, med jevn og fin stigning i nydelig fjellterreng, så har vi et paradis foran oss nå også. Fra toppunktet velger vi rundtur for å ende nede ved den nye dagsturhytta ved Ytrevad. Nedover mot Lomatjørna går det i slakk nedoverbakke over flate berg, som er balsam for bena, og sjampo for øynene. Det går rimelig kjapt også.
Mot Lomatjørna |
Lomatjørna 635 moh |
Fra Lomatjørna går vi gjennom Lomavassdalen og gjennom et søtt lite skar med bekk før vi fortsetter på fjellhyllene til de ikke er der lengre. Det er et vakkert kveldslys med lange skygger som setter motiv på bildene og hjernehinnen.
Det bratteste partiet ned fra fjellet ligger i skygge og egner seg ikke for barn. Men vi ender i like skyggefulle Rindalen. Vel nede på den gamle ferdselsvegen styrer vi mot øst og trenger en kilometer før vi er ved dagsturhytta, som er en kopi trykket opp i utallige eksemplarer som er spredt utover Vestlandet.
Dagstyrhytta ved Ytrevad |
Plasseringen av denne hytta er ved ei bru, og kanskje et gammelt vadested, siden det heter Ytrevad i området(?). For oss er kvelden gammel, og vi tusler tilbake til bilen etter en lang og herlig ettermiddag på Gråhorga og omegn.
Tid: ca. 5 timer rundtur m.pause
Distanse: 9 km rundtur
Høydeforskjell: 480 m
Terreng: Grusvei, skogsvei, sti, myrlendt, berg, bratte partier, våte partier
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar