Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 12. juni 2022

Festung Klepp

 Boknamaraton del II


Vår andre etappe i dagens maraton går til Loten og Klepphaugen, som er av interesse for drapsmaskiner, eller skuelystne til drapsmaskiner. Området er forsøkt ødelagt av militært anlegg grunnet nazisme og diktatur, og enkelte synes dette er et flott minnesmerke, til ære for de imponerende generalene og deres misbruk av slaviske slaver og motstandere av akkurat dette.

Men i mellom de grusomme bunkersene og minnet om et krigersk imperie, ligger noen fine grønne enger som kryper mellom bergene ut mot havet. I dag er det fred her ute. Vi vandrer med letthet utover de gamle veiene og tenker at dette jo går an (...!). De spesielt skuelystne har merket området med tall og skilt, slik at enhver kriger kan får seg en rundtur og studere strategiske bygninger, sånn som Adolf liker det....


Da blir vi vitne til aggresjon. For noen store muskulære okser stamper grovmotorisk med klovene og brauter med det ene ordet slike utagerende vesen kjenner: "Mø"


Vi blir lettskremt av instinktene og skynder oss ut på det ytterste neset, der selve Klepphaugen er. Selv på det ytterste neset har menneskeforakten fått fotfeste, med skytestillinger og rester av skyttergraver. Vi avvæpner det hele og lar oss imponere av det livlige havet utenfor. På utsiden av fortet er det nemlig naturen som regjerer, og bildene blir tatt...



Enkel
Tid: ca. 30 -60 min t/r
Distanse: 2 km t/r
Terreng: asfalt, grusvei, sti, flatt

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar