Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.
søndag 11. september 2022
Slettane
Det er Friluftsrådet som råder oss til å ta denne utflukten. For på Økland i Auklandshamn vest for Eikelandsneset (3 navn med samme betydning?) ligger en liten polle som heter Lammavågen. Og det er dit vi skal i dag. Ryktene sier at det er fint. For å komme til Slettane er det en god parkeringsplass mellom gården og hyttefeltet på nedre Økland. Kan være litt kronglete å finne frem, så vi hadde god nytte av GPS og kart...
Men når kjøringen er unnagjort er det bare 400 meter inn til vågen. Vi spaserer gjennom et lite beite med enorme trær, så ned en liten bakke, og plutselig er vi der.
Lammavågen viser seg fra sin beste side, med blankt vatn og fine bruer mellom holmer og over grunne sund. En nydelig plass for utflukt, spesielt familiære....
Men det er noe kjent ved området. Når jeg kommer hjem tenker jeg på en tur vi var her for 7 år siden. Da finner jeg ut at jeg bommer med 500 meter, for Storavatnet ligger like ved, bare 2,5 moh., og det var dette vatnet vi rundet tidligere i karrieren...
Etiketter:
"Telltur",
Auklandshamn,
Hjelløya,
Hordaland,
Slettane,
Sunnhordaland,
Sveio,
utflukt,
Vestland,
Økland
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar