Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



torsdag 13. oktober 2022

Klovskardfjellet og omkrets

 Camp Stord

Vi har høsteferie og satser på å bli bedre kjent med Stord. Denne øya har fjell opp til 750 moh. og mye utmark med et godt nettverk av merkede stier. Vi har i vår og høst gått to langturer midt på fjellet her. Nå satser vi på å utforske resten. Basecampen har vi lagt til en liten AB&B-hybel i Fitjar, som blir sentralt for de fleste turene på Stord.

Klovskardvatnet 292 moh

Etter en grå dag med mye vær i går, er vi nå på vei til å gå en lang dagstur i Fitjar. I dag skal vi prøve å unngå vindmølleparken, og heller romstere i en stor omkrets sørover. Vi starter på samme plass som i går kveld, da vi fikk oppleve uvær (evt. kraftvær)


Kinnavatnet 344 moh, Kinno speiler seg i vatnet

Dette været ser ut til å drive vekk når vi nå går den samme veien opp fra Olstjørna, men istedet for å vende østover , vender vi nå sørover ved Kinnavatnet, med fjellet Kinno (Kidno) som første mål. Stien starter ved vindmølla og opp Blåbærlia mot Litle Kinno.


Med unntak av noen små bratte partier går det jevnt oppover til ryggen, og deretter nokså flatt inn mot toppunktet. Høsten på Stord skinner i gull, og vi forundrer oss over at kommunen virkelig vil erstatte gull med propeller. 




Kidno 567 moh

Vi er hvertfall på vei vekk fra vindmøllene og fortsetter mot det vakre Mosavatnet. Det er en halvmåne av en rygg, og vi går egentlig i feil retning, men det er i et naturskjønt område, og etter en halvtime er vi på vei ned mot dalen. Der finner vi frem lunsjen og setter oss for å se på utsikten. På andre siden av dalen ligger Grønafjellet som kommunen planlegger å massakrere.



Mosvatnet med Grønafjellet bak


Svartavatnet og Midfjellet bak

Veien videre går gjennom dalen ved Mosavatnet. Været har blitt utrolig bra, og sola i sør skinner gjennom et tynt skylag, og skaper et magisk sterkt lys. Dalen følger vi i motlyset hele Mosavassheia ned til Tveitaelva. 

Mosavatnet 461 moh

Mosavassheia




Tveitaelva (øvre)

Omveien videre er opp til sentrum av turen; Klovskardfjellet. Vi krysser elva og går opp Klovskardet helt til vi møter stien vi gikk for 4 år siden . Nå går vi i motsattt retning over fjellet. Det er en bratt kneik opp 100 høydemeter, men så er vi der plutselig og får utsikten vi ikke hadde på forrige topp.

Botnavatnet mellom Klovskardfjellet og Kidno


Klovskardfjellet 555 moh

Utsikt nordover mot Kidno

Neste mål er dagens utpost, og er på grensen til Stord kommune i sør. Vi sikter mot Sørlia; - indrefileten på Stord. Det blir en lang etappe, først over ryggen på Klovskardfjellet, deretter en lang bakke ned til Klovskardvatnet, osv. Selve ryggen er ikke lang, og vi har nydelig utsikt hele veien ned til Smalahaugane, hvor vi vender sørover og ned mot vatnet. 


Ned mot Klovskardvatnet

Smalahaugane

Når vi krysser en liten myrbekk, merker vi at det spreller nede i vatnet. Det er en liten ørret som har forvillet seg til fjells, og når den merker rovdyra spreller den gjennom gresset i et forsøk på å komme unna. Vi forsøker å fange den, men lar den gå, i mangel på matlyst.

Ørret i myrbekken

Nå kommer vi ned til det vakre Klovskardvatnet. Høstlyset gir vatnet rettferdighet, og vi blir stående litt å meditere, men aller mest å vurdere.

Klovskardvatnet 292 moh

Her må vi nemlig vurdere å ta bratteste vei over Melsåta, eller lengste vei via Skjeningetjørna. Vi velger den siste, siden vi aldri har vært der før, og siden veien ser grei ut med noen kilometer kjerrevei inn til dagens siste mål; Ytste Sørlivatnet. Stien ned til sletta skal vise seg å være svært fuktig, men tørrskodd har vi gitt opp for lenge siden. 


Det er 1,5 km vassing ned til kjerreveien, før vi fortsetter på god og delvis oversvømt kjerrevei mot Sørlia. Den siste kilometeren går gjennom et skogholt med svært glatte steiner i veien. Her har vi høyt tempo opp til vatnet, for nå er vi sultne.


Skjeningetjørna



Med fravær av gass i dag, blir det dessverre bare kanelboller til middag, og vi tar en forkortet pause for å rekke tilbake til bilen før solnedgang og enda mer sultfølelse.

Ytste Sørlivatnet 248 moh



Veien tilbake går via Klovskardvatnet, over Smalahaugne og via Botnavatnet. Siste etappe går vi forbi Ådnetjørna og ned på grusvegen tilbake til bilen. I det vi setter foten på vegen har sola gått ned og det begynner å mørkne. Men nå er vi på trygg grunn, og labber oss endelig ned til mål, 24 km og 11 timer etter at vi startet.

Botnavatnet 323 moh

Tveitaelva (nedre)

Svært krevende
Tid: ca. 10-11 timer med pauser
Distanse: 24 km
Høydeforskjell: ca.1000 m totalt
Terreng. Grusveg, fjellsti, myrlendt, berg, kjerrevei, bratte partier, våte partier, flate partier

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar