Det spøker på Hellaug. Her går spøkelset til Hemming Hellaug igjen, etter en tragisk kjærlighetshistorie, i følge sagnet. Selv var vi oppe i lia under en fuktig langtur for ni år siden, men da gikk vi videre mot Fretteskaret og til Løkjelsvatn. I dag er vi bare på en korttur for å sanke poeng til "TellTur" konkurransen, mens vi nå er i nærheten.
Det begynner å nærme seg kveld når vi starter opp bratta fra Frette. Og bratt er det.. Vi starter i tett løvskog, før vi kommer inn på et mindre bratt parti over et beite. Så begynner den virkelige bratta opp langs elva.
Selv om den gamle ferdselsvegen til Sauda er god, blir vi utfordret på sleipt og vått underlag etter en lang fuktig periode her i vest. På siden renner Hellaugelva livlig nedover brattskaret og suser oss i øret.
Når vi etter bakkespurten kommer opp Brekka ser vi et delta der Hellaugelva renner stille, til en forandring. Vi fortsetter langs deltaet og runder Furehaugen, før vi ser Hellaugvatnet og håper det blir flatt. Dalen med vatnet ligger der idyllisk i høstlyset, -minus kraftlinje... Hemming er ikke å se enda, men så er vi i feil ende av vatnet, da.
Hellaugelva |
Hallaugvatnet |
Vi fortsetter langs vatnet et stykke. Stien går mye i ur. Selv om den gamle ferdselsvegen mellom Etne og Sauda har forfalt noe, er den tydelig å følge. I dag er det sleipt og vått, så noe høyt tempo blir det ikke. Etter en time er vi på punktet.
sånn ca. Hellaug |
På veien ned igjen møter et nydelig kveldslys oss og varmer sjel og sinn. Sånn ellers er temperaturen ganske lav. Etter dagens tredje tur ser vi oss fornøyd med jakten, og vender hjem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar