Tysevatnet og omkrets

Camp Stord

Vi har høsteferie og satser på å bli bedre kjent med Stord. Denne øya har fjell opp til 750 moh. og mye utmark med et godt nettverk av merkede stier. Vi har i vår og høst gått to langturer midt på fjellet her. Nå satser vi på å utforske resten. Basecampen har vi lagt til en liten AB&B-hybel i Fitjar, som blir sentralt for de fleste turene på Stord.

Steingjelsheddo

Turen i dag går vi sør for de høyeste fjellene på Stord. Her ligger det regulerte vassdraget til Tysevatnet. Det er en rekke vatn som er oppdemmet, med mye våtmark i dalene ovenfor, og fine høydepunkt på fjellene i mellom. Startpunktet er Lundsæter, som ligger langt opp i fjellveiene fra Leirvik. Her ligger en 90 år gammel kraftstasjon, men den ligger i et naturskjønt område. Vårt første mål herfra er Steingjelsheddo, som ligger stupbratt over kraftstasjonen. 

Første etappe går bratt oppover anleggsveien, og nesten til den første demningen. Her er det en del gravearbeid i dag, så vi må gå noen omkjøringsløyper opp fra Tysseskaret og til myrene ovenfor. Været ser truende ut, men vi har trua på oppholdsvær og lar oss ikke skremme av en og annen regndråpe.

Tysseskaret

Myrene er full av vann etter noen våte dager, og vi forstår at vi bare kan glemme tørrskodd og de greian der. Vi vasser like godt gjennom myra og litt nedover til neste myr, hvor vi skal til venstre og opp Botnabakken. 

Godama vasser i myra med Stovegolvet som bakteppe

Myra nedenfor Steingjelsheddo

Men nå begynner det å pøse ned. Dermed går tempoet opp. Stiene fra myra og opp mot toppen er god og stiger jevnt uten å være alt for bratt. Halvveis oppe i skaret slutter det å regne, og vi får utsikt mot Tysevatnet. Etter en jevn stigning kommer vi til en avsats 480 moh, der stien møter en brattere sti fra kraftstasjonen. 

Med Tysevatnet i bakgrunnen

Nå ser det ut til å være svaberg til topps. Mens vi nærmer oss toppunktet på 529 moh. åpner himmelen seg og vi får verdens beste høstlys. Gresset blir til gull og fjellet til diamanter, Humøret blir til lykke, og magen får lyst på mat. Og slik er det ofte om høsten. Vi blir alltid sultne. Det blåses kaldt på toppen, og vi har lange planer i dag. Vi bestemmer oss derfor for å ta lunsjen i lavere terreng.

På berget til topps

Utsikt mot Stovegolvet og Sørlia

Utsikt mot Tysevanet

Tilbake på myra må vi vasse etpar hundre meter før vi er på bedre sti igjen. Vi finner osss en stein og lager til lunsj, før vi fortsetter mot neste mål. Her får vi utsikt mot ærverdige gamle natursteinsdemninger langs Tysevatnet.

Tysevatnet 339 moh

Tyseskaret

Ned mot Ravatnet er det bratte berg, så vi må en liten omvei til Vaulane før vi er på retningen igjen. Da blir det bratt oppoverbakke ved Ramnaskolten før vi følger en ganske bratt skråning ned mot Ravatnet. 

Ravatnet 343 moh

Vi følger vatnet noen hundre meter før vi tar av mot venstre og inn til Hovtrongsvatnet. I sør har vi Klovfjellet på vår vestre side, mens vi sikter rett vest og frem mot Prestevarden. Det er kupert med noen klyvepartier langs Hovtrongsvatnet, og med litt sleipe berg tar det lengre tid enn beregnet å ta seg fram.

Hovtrongsvatnet 333 moh

Når vi har passert vatnet kommer vi inn i et svært fuktig område. Her følger vi myrer opp til 425 meters høyde, før vi går nesten helt flatt frem til Prestevarden. All subbingen tar tid, så nå må vi endre planene og korte inn turen noe. 

Prestavarden 422 moh

Mens vi egentlig hadde tenkt oss til Sørlia, bestemmer vi nå oss for å gå tilbake til Hovtrongsvatnet og opp leden som heter Breidalsbrekka. Stien skal lede oss til dagens siste mål; Sørliknatten. 

Breidalsbrekka

Fra vatnet blir det en god oppstigning, delvis bratt, men på gode stier. Stigningen er på nesten 200 høydemeter, og turen fortsetter i slakk nedoverbakke over Tysevatnet og ned til den nordlige vika av vatnet. 

Sørliknatten i sikte

Tysevatnet

Sørliknatten 453 moh

Klokka nærmer seg faretruende solnedgang når vi rasker opp tempoet til Sørliknatten. Denne delen av turen går på stier opp langs bergkanten over Aravetnet, så videre opp til en myr og gjennom et skar opp til topps. På toppen får vi kjenne på de siste solstrålene. De har det ikke vært så mange av i dag, men nå gjelder det å returnere før det blir for mørkt.

Turen tilbake til Lundsæter kraftstasjon går vi langs vatnet. Her er det veldig mye opp og ned, tidvis bratt, men på gode stier. 

Ved sørlige delen av Tysevatnet er det sherpatrapper opp gjennom et trangt bratt skar ved Eldhushøgda. Men nå har det blitt så mørkt at det ikke nytter å vende seg til skumringen lenger. Det er bratt ned til parkeringsplassen, så hodelyktene må på. I mørket kjennes bakken ned Tysseskaret lang, og vel nede er det svarte natta. Dagene begynner å bli korte nå. Vi må nok stå opp tidligere...

Krevende

Tid: ca. 10 timer 

Distanse: ca. 18 km

Høydeforskjell: totalt ca. 1.000 m

Terreng: Skogssti. fjellsti, myrlendt, bratte parti, mange fuktige parti