Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



lørdag 24. februar 2024

Boresanden til Hellestø


Vi ble invitert på strandtur fra Boresanden under et besøk til stesvigers foresatte av filleonkels grandtante, eller hva det nå heter. Tur ble det i alle fall, mellom vind og vær på Jæren. Vinterlyset ligger lavt over en evig horisont og en uendelig himmel, slik det vanligvis er her på Jæren. 


Figgjo


I nordenden av Boresanden renner Figgjo ut, etter sin lange ferd fra Ålgård og dalstrøka innafor, og det er denne vi må krysse for å fortsette nordover langs strendene. 


Vi går over sanddyner med hardt kjempende gress som holder sandmassene noenlunde i sjakk, men ikke helt. For sanden vil helst innover landet, og passer vi ikke på vegetasjonen vil Jæren ende opp i ørken. 


Turen nordover har et frisk bris av Atlanteren men været er klart og takknemlig med lav vintersol og lange skygger. Derimot skinner turtelduene klart og opplyst i sitt eget velvære, inkl. hund.

Sele

Vi kommer nå til den lille grenda Sele med massiv rullestenstrand (eller fjæra som vi kaller det i nord) hvor det er båtnaust og ei lita havn innafor moloene. 

Selestranda

Lyratangen



Så fortsetter vi nordover på den mer stenete Lyratangen før vi stopper oppe ved den nydelige Hellestøstranda. Her snur vi og speiler oss i ettermiddagssola på vei tilbake.


Middels
Tid: 2 t t/r
Distanse: 7 km t/r
Terreng: flatt, grusveg, sanddyner, rullesteinstrand, tørt

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar