Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 23. mars 2025

Ådnafjellet


Ådnafjellet opplevde jeg i konfirmasjonstiden for 11 år siden. Da dro jeg på eGotur midt i forberedelsen og nøt dagen ute i godt vårlig vær. I dag tar hele Goturlaget en befaring i området. 


Parkeringsmuligheter er det lite av. En sving før stistart eller en veilomme etter bakketoppen er vel best, tenker jeg. Vi parkerer i veilommen etter bakketoppen og går 100 meter tilbake til stistart. Stibeskrivelsen er den samme, men opplevelsen kjennes som ny. 


Vi er en måned tidligere på året, så det vintergolde Haugalandsterrenget sitter fortsatt godt i marka. Stien går i et variert vakkert terreng, gjennom beiter, skog og i vannkanten på småvatn. Ved Bårdstjørna er det gode plankebruer som holder oss tørre over de våteste partiene. 


Ellers er det tydeligvis storfe på beite her, for stien er hardt nedtråkket, og til tider gjørmete og hullete. Stien videre langs kraftledningen leder oss opp til topplatået og snart er det nærmest flatt bortover mot varden. Jeg har med skolebolle, som sist, så det blir en kaffepause på toppen før vi returnerer i solnedgangen, som nåe er senere for hver dag.



Les mer om turen i 2014

Enkel / Middels
Tid: 1,5 t t/r
Distanse: 5 km t/r
Høydeforskjell: 90 m (135 m totalt)
Terreng: Skogsti, myrlendt, plankebruer, berg, jevn stigning mot toppen, våte partier

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar