Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 16. mars 2025

Snøfattig på Maldalstølen


Det er en snøfattig vinter vi har fått denne gang. Skiløypene har forsvunnet i løpet av februar, På fjellene går de tøffeste, men her truer rasfare på grunn av skiftende nedbør, vind og temperatur. Trusselen om at vinteren forsvinner fra vårt skiparadis tynger sinnet. Men fjellet tiner ikke bort, som er en god trøst. 

I dag tar vi derfor  humøret og bena fatt og rusler opp til Maldalstølen. Dette er et turmål vi besøker vinterstid på ski hvert år, så å gå til bens virker unaturlig på denne årstida. Vi holder oss unna myrene og skogen på nordsiden, og følger heller grusvegen på sørsiden av elva. Her er det bare et par snøflekker oppe i bakken, og det er ikke før vi kommer 600 moh at snødekket dominerer. Det passer i grunnen bra, for på myrene nedenfor stølen kunne det vært vått i dag, men for oss er det bare å labbe over snødekket frem til brua, og videre opp mot stølen langs elva og opp småpakkene.

Da blir det kaffe og sjokolade og tilfredshet over å ha kommet oss ut, tross vårsnøen.

Enkel/Middels
Tid: ca. 1,5 t t/r
Distanse: 4 km t/r
Høydeforskjell: 240 m
Terreng: Grusveg, bratt, myr, småkupert

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar