Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



tirsdag 21. juli 2026

Hardangervidda Vest dag 2

Hardingen

Hardangervidda Vest


Vi har 2 ganger tidligere hatt basecamp i Hardanger for å utforske den mektige og storslåtte naturen ved fjordene. I 2017 hadde vi basecamp i Kinsarvik, og i 2024 i Kvinnherad . I år sikter vi høyere og langt til fjells med telt som camp og skal bruke en uke i den vestlige og mest kuperte delen av Hardangervidda. Hovedårsaken er at forvaltningen truer med å stenge det meste av vestvidda, og spesielt rundt området vi har drømt om: Hårteigen. På denne turen skal vi oppleve at nedstengninga av stiene er i hælene på oss...

Dag 2

Hedlo - Hadlaskard - Grøndalen


Sola gikk ned tidlig for oss i går, men i dag vekker strålene oss med varme og motivasjon. Vi har campet 50 meter fra elva Veig og en halvkilometer fra turisthytta Hedlo. 

Veig

I dag er målet å komme nært nok Hårteigen til at vi kan bestige den i morgen. Personlig er målet mitt å ikke gå så mye lengre enn en mil, med tanke på vekta av sekken på ryggen. Uansett starter vi med en god frokost før vi setter i gang. De første 3 kilometrene inn til Rjoto er overraskende enkle. Det er som en asfaltert gangsti i et langt strekke inn til stølen. I realiteten er det blankskurte berg, som er ryddet for mose og vegetasjon, slik at leden vår blir som en gåtur i parken.

Gangveiene strekker seg 2-3 km inn til Rjoto



Heilo er en fast følgesvenn på vidda

Stølen ved Rjoto ser ut til å ha blitt gjenreist i nyere tid, men vi ser store tufter etter stølsdrift. Vi setter oss ned til ettertanke, og når vi er ferdige er vi klar for dagens første bakke. Vi passerer helårsbru over elva Rjoto og begynner oppstigningen over Hallaskarhalsen.

Rjoto 1000 moh
Hallaskarhalsen

Hallaskarhalsen gir oss en motbakke på 150 høydemeter. Det er lett å ta seg over fjellet, og på høyden er det berg under føttene våre, før vi ser Hårteigen foran oss og tenker frem til målet vårt i morgen. ned på vestsiden av Hallaskarhalsen ligger Hallaskarmyrene og breier seg utover i et stort delta. Langt fremme i dalen ser vi konturene av noen bygninger. Hadlaskard er foran nesen vår... 

Hallaskarhalsen opp til 1150 moh

Hårteigen i sikte


Hallaskarmyrene

Nederst i bakken ligge Heimsta Hadlaskard, den opprinnelige stølen, som består av steinbuer. De er renovert i nyere tid og ligger som et kulturminne fra den gangen stølsdrift var steinbra. Nede i dalen villedes vi av gode spor og havner rett i myra. (På returen finner vi en bedre sti nærmere foten av fjellet). Nå har vi Hadlaskard i sikte i enden av myra og trasker i lett terreng frem til dagens første pause. 

Heimsta Hadlaskard 
Hadlaskard turisthytte 1000 moh

På hytta er det samlet et titalls personer, noen med en flaske hvitvin, andre med havregrøt, og resten med solbriller, for i dag er det virkelig en sommerdag på fjellet. Vi setter i gang en het debatt om villrein og den planlagte nedleggelsen av DNT- hyttene på vestvidda. Tilfeldigvis sitter det noen grunneiere i nærheten, så da finner vi det best å stikke av. Jeg handler med meg nugatti, smør og syltetøy før vi flykter over Veig og retning Hårteigen. 


Over Veig er det en opplevelsesrik hengebru, før vi vender sørvest i neste stikryss, og går opp Kyrkjesteinsdalen på gode stier. Bare etter 2 km gjør vi et forsøk på å lage camp. Men klokka er bare ettermiddag, så etter en middagspause, finner vi det for kjedelig å sitte stille, og bryter opp for å komme nærmere Hårteigen.

Kyrkjesteinsdalen
Hjemmetørka indisk gryte

Vandringen fortsetter opp Kyrkjesteinsdalen, og vi lurer veldig på hva denne Kyrkjesteinen er. Det må vel være en markert steinblokk, klyvstein eller fjellformasjon? Vi tolker etpar løssteiner til å være selve kyrkja, men kommer vel egentlig ikke til noen konklusjon. Det er slakke og enkle bakker opp dalen, fine gressletter og åssider prydet med reinlav. Vi er inne i villreinens område nå..







Et par kilometer innover kommer vi inn i Vierdalen, der det ligger en fin liten støl ved elva. Det må ha vært hardbarka folk som dro krøttene bratt opp fra fjorden og opp til 1200 moh... 

Vierdalen


Opp mot Falkebrotet

Nå kjenner vi et værskifte. Det blir tett skydekke og mye vind når vi fortsetter over Falkabrotet. Plutselig hopper det frem en far og en datter fra en stor stein, med posemat i hendene og sier et tydelig og rungende "HEI". Vi skvetter til, før forsvarsmekanismene roer seg, og slår av en prat om vær, vind og området rundt Hårteigen. De har vært på toppen og søkt ly nede fra det øverste platået. Vi får noen anbefalinger helt gratis, og før vi fryser i hjel tar vi farvel og trekker ned mot et dalsøkk i Grøndalen, der vi kan finne vann i elva og teltplass for natta. Det ble en dagsmarsj på 15 km i dag, men føles overraskende greit...

Grøndalen 1175 moh

Leden videre er gjennom skaret Smøygsdal og opp til 1400 moh

Det blåser kaldt, så jeg er litt glad for at vi ikke skal lage middag. Teltet kommer fort opp og vi legger oss snart inn i le for vinden. Det er mørke skyer så langt vi kan se, og vi lurer litt på om vi kommer opp til Hårteigen i godt vær eller om utsikten skal forsvinne i skylaget, i morgen...?

Meget krevende
Tid: 5-6 dager
Distanse: 81 km
Høydeforskjell: 840 m (1850m totalt)
Terreng: Fjellsti, skog, berg, myr, vidde, dal, flate partier, bratte partier, våte partier,

Ut.no

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar