Rallarvegen i Hellandsbygd

Ferdastien, rallarvegen, eller "tyskerstien" som den kalles, er en bratt bakketur fra transformatorhuset til spelhuset i Hellandsbygd. Dette er restene etter det første kraftverket i Saudas historie som ble bygget i 1919 og lagt ned etter effektiviseringen i 2009. 

Fra Litlabø

Vi finner plass til bilen ved transformatorhuset ovenfor Litlabø. Det er også nevnt parkering ved kirka, noe som forlenger turen med 4 km t/r. Fra transformatorhuset går vi gjennom grind og inn på kjerrevei 400 meter med lite stigning.

Bratt opp fra traktorvegen

Men så begynner bratta. Til å begynne med minner ferdselsvegen om en skogsti, men det må ha skjedd forandringer i terrenget for dette ser ikke ut som vei. 

Veien kommer mer tydelig frem lenger oppe i bakken

Etter et par hundre meter kommer vi inn på restene av ferdselsvegen. Her er det  bygget opp en god gangvei oppover bakkene. 100 år gammel dog... Noen steder er det bar store steiner igjen etter at vannet har skylt vekk grus og pukk, mens andre steder er det ikke tegn til annet enn svaberg. Vi passer trallebanen 430 moh, og kan studere byggverk slik de gjorde det i gamle dager. 

Trallebanen

Gammel sliten vei

520 moh ser vi en rett sti langs bakken som går rett frem under banen og videre. Denne leder til ventilhuset, der rørgatene kommer gjennom tunneller fra fjellet før de stuper ned til kraftverket.

Ventilhuset

Rørgata ned til kraftverket

Nå har vi bare 60 høydemeter til topps. Der ligger "spelhuset" (vinsjen) som dro opp trallebana 330 høydemetrene fra kraftstasjonen. Her kan man snike seg ut til utsikten, eller gå opp til Høgåsen. Det er litt glatt og sleipt i dag så vi dropper toppturen. 

Fra dette punktet kan man også gå inn til Dalsvatnet (550 moh) hvor merkingen stopper, og evt. videre på sti til Finnflotvatnet (740 moh) eller hele veien inn til Skaulen (1538 moh), om man har tid til en lang god dagstur..

Middels

Tid: 1,5 - 2t t/r

Distanse: ca. 3 km t/r

Høydeforskjell: 340 m

Terreng: Traktorveg, skogsti, rallarveg, bratt, tørt

Ut.no

Hallingskarvet vest

Fjordingen

I år har Goturlaget etablert basecamp i Lærdal. Her har vi nesten to uker på oss å utforske et av Norges vakreste landskap rundt indre deler av Sogn og Fjordane. Det er hovedsakelig dalene vi utforsker, men også vidde, kulturstier og fjordarmer. Årets eventyr er Fjordingen.

Del I

Hallingskarvet vest

Fra Finsehytta til Geiterygghytta

Camp Lærdal

Vi bruker god tid til å etablere oss med basecamp, forberede utstyr og transport for denne turen. Men i går satte vi i gang. Denne langturen starter på Finse og ender opp i Aurland. Man må derfor planlegge transport. Turistinformasjonene i området var ikke spesielt informerte om hvordan, og busselskapene kjente knapt til stedsnavn og busstopp. Men for å finne ut av det kontaktet vi DNT på Aurlandsdalen turisthytte og fikk raskt svar. Vi velger å parkere bilen ved sluttdestinasjonen, så vi ikke har noen kollektivtransport å rekke siste dagen. Det byr på mindre stress. Og så har vi dette goturtempoet vårt, da...

Finse 1222

Her er det Goturens tips for transport: 

1. Sjekk med Aurlandsdalen turisthytte (DNT) når bussene går.

2. Parker bilen i Vassbygdi. Der er det et servicebygg og parkeringsplass, hvor bussen har snuplass. 

3. Ta bussen inn til Flåm.

4. Ta Flåmsbana og NSB via Myrdal og til Finse

5. Er du sent fremme, tilbyr Finsehytta eller Finse 1222 overnatting. Hotellpriser. Eventuelt telt.

Turen fra Finse til Aurland er en klassisk 3-dagers tur med lange etapper. Totalt 56 km. Turen går gjennom 3 fylker, 1 nasjonalpark og flere landskapsvernområder. Noen velger å gå disse etappene i raskt tempo, men Goturlaget er sta på sitt eget tempo, og nyter hele dagene ute.

Finsehytta

Første etappe går fra Finsehytta til Geiterygghytta. Vi skal krysse Hallingskarvet nasjonalpark i dag, og kommer til å krysse fylkesgrensen fra Hordaland til Buskerud. Dette regnes for en 5 timers tur i effektiv gange. Men vi regner med 8 timer på den 15 kilometer lange strekningen.

Finse

Vi er klar over vårt lave tempo og starter allerede kl. 9.30 fra Finse. Dagen lyser i blått, med over 22 grader 1222 moh.

Vi skal ha litt stigning i dag. Toppunktet for turen er på 1645 moh. Men stigningen er jevn, så den har nok ikke så stor betydning. Vi har godt mot, og bekymrer oss ikke for tiden i dag. Målet er en hytte, en middag og en seng, så det gjelder ikke å komme fort frem.

Den første kilometeren kommer vi 100 høydemeter opp, og får god utsikt over Finse, Rallarvegen og Hardangerjøkulen. Dette landskapet er regulert som biotopisk verneområde. Vi prøver å telle biotopene, men har ikke peiling. Snøen har tint godt i år, så vi tror ikke det blir snøbruer eller fonner  å krysse på denne ruta.

Litt lenger oppe i lia går vi inn i Hallingskarvet nasjonalpark, fredet for fredens skyld. Terrenget blir mer karrig etterhvert som vi langsomt spiser høydemeter, med det er godt liv i bekkene som renner ned fra tjern og vatn, rett der oppe.

En av bekkene har potensiale for høy vannføring, og her går det en helårsbru vi må krysse.

Etter en fotosession ved elva, går vi en litt brattere stigning opp til Klemsbu, som er en nødbu drevet av hotellet på Finse. Her finner vi ut at litt varmmat må til for å holde koken. Vi flesker til med spaghetti bolognese på kokekjøkkenet, og stopper opp en god time.

Hardangerjøkulen i horisonten 

Klemsbu 1600 moh

Vi fortsetter videre opp mot turens høydepunkt, og når snart 1645 meter, med Sankt Pål på vår venstre side. En topp man ikke legger så godt merke til, men som noen andre turgåere frister seg til å bestige. Goturlaget gidder ikke denne gangen. Det er jo tross alt en stigning på 50 høydemeter. Vi er fornøyd med sikten vi allerede har og forsetter mot nedoverbakken. Vi går inn i Buskerud....

1645 moh

Det er lite vegetasjon her oppe. Likevel er landskapet spennende, med det grove og ujevne fjellet, der det ligger steiner overalt. Stien er god å lett å gå på.

Lia nedover er lang. Men snart ser vi Omnsvatnet, som med litt godvilje kan regnes som en øvre del av Aurlandsdalen. Vi leter etter vannhull, og setter oss ned for litt kaffe med utsikt. Det er en nydelig dag ute, og vi lengter ikke etter målet...

Omnavatnet

Videre slakt nedover kommer vi til Bakkahellertjørnene, og kan skimte Geiterygghytta langt der borte. Den virker nærmere enn den er, og selv om den er i sikte har vi en god time til vi er fremme. Tjernene ligger i en flat dal, og har viker og bekker i alle retninger. Litt forvirrende, men overkommelig.

Bakkhelletjørna

Etter å ha passert tjernene, går vi langs Geiteryggvatnet som ikke kan skryte på seg noe bedre orden. Dette vannet kroker seg også i alle mulige vinkler, og vi finner ikke helt ut av hva som er enden, for her kommer det en ny vik over neste haug. Skulle nesten tro det lå i Norge...

Geiteryggvatnet 1221 moh 

Geiterygghytta

Det har blitt en nydelig ettermiddag da vi når Geiterygghytta etter 9 timer på tur. Vi har holdt halvt tempo etter beskrivelsen, og vi gleder oss over dagen. Velkomsten er også god. Vi får et tomannsrom, en treretters middag og fire idylliske kveldstimer her på hytta. Hønene løper ute blant hvilende fotturister, og den lokale fiskekulpen er åpnet med 20 grader i vatnet, 1229 meter over havet. Vi har gått opp og ned, og er like høyt oppe.

Middels

Tid: 5-9 timer

Distanse: 15 km

Høydeforskjell: 420 m

Terreng: Slakt terreng, fjellsti, vidde og stein

Resten av turen:
Stemmerdalen
Aurlandsdalen