Krokvassnuten fra Nodland

Antall oppmøtte i goturlaget i dag: 1.

Jeg startet derfor rett fra jobb, og kjøpte meg en ny "rogalandsjakke" som tåler regn like mye som vind, og dro ut i pøsregn med mål om å gå en rute jeg har tenkt på i 19 dager og noen timer, rundt regna...

Krokvassnuten fra Nodland

Jeg hadde tegnet ut ruten fra en globus jeg har stående, så å regne ut hvor lang tid det ville ta, var bare å gi opp. Derfor var det godt å ikke starte senere enn halv seks denne dagen. Ruta begynte fra parkeringen i grenda Nodland, Tysvær, og her går det gruset vei inn til Håvåshytta, og faktisk like til Kattanakk og Djupadalen i Haugesund. Og da tenker jeg: Bra å sykle på (!)

Første stidele (1) nede ved Kjosen, gikk jeg mot Håvåshytta, noe som strengt tatt ikke er nødvendig, men skal man være tøff, må man tøffe seg. Fra Håvås (2) fulgte jeg stien oppover i skogen, krysset grusveien igjen, og gikk videre opp i lia gjennom en nydelig og tydelig skogssti. Etter hvert åpner terrenget seg og man får en god stigning opp i snaufjellet, og utsikten blir bedre og bedre ned mot der man nettopp gikk. (3)

Bårdshaugvatna

Videre følger man stien inn i et lite dalføre mot Bårdshaugvatnet der man kommer til et stidele som peker i hytt og pine. Om man forstår all skiltingen, og tar det som minner mest om Djupadalen, går man rett, og da blir det enda en stigning. I bakken (4) får man god utsikt mot Bårdhaugvatna, som sikkert er fint på fine dager. Men jeg fant fort ut at været i dag ikke tillot noen lengre pauser, så jeg gikk videre gjennom det velplantede skogsfeltet og inn til Krokavatnet.

Inne med vatnet (5) blir stien bredere igjen, og minner mer om vei. Her er skiltene av høy kvalitet, og jeg valgte stien som var skiltet mot Presten, over fjellet nordøst for vatnet. Da kommer man til en fin rasteplass, hvor det sikkert er fint å tilbringe tid med kjære og niste.  Nå er det viktig å ikke hvile en krampe i seg, før man tar stigningen opp mot Presten (N Krokvassnuten) som ligger på 217 moh. Og det var ikke noe problem for meg. Det regnet.

Presten (N-Krokvassnuten)

Presten (6) er en morsom topp, med en overdimensjonert varde på toppen. Det sies at det er utsikt her, men selv fant jeg bare innsikt, der jeg gjemte meg i hetta, og bevarte roen for å komme meg videre. Stien ledet meg videre østøver til et tydelig skilt viste meg veien til selve Krokvassnuten (den søndre). Opp hit forverret været seg, og sikten ble dårligere, men stiene var bra.

S-Krokvassnuten

Litt stilig var det også at Krokvassnuten (7) fikk noe "Gaustatoppsk" over seg, der den lå i tett regn og så stor og langt borte ut. Men det tok bare 5 min opp..  På toppen viste likevel vestlandsværet sin bredside, med piskeregn og vestavind, med kuling i kastene. Ikke så jeg noe heller, så ble der oppe i 15 sekund, før jeg tok hele nedturen som en opptur, vel vitende at jeg atter hadde krysset grensen til Tysvær, og var i rett kommune hvertfall. Ved foten av nuten kom jeg inn på stien som skulle lede meg tilbake mot Håvås og Nodland. Etter kort tid var jeg på kanten av fjellsida (8), og fikk utsikt over hele dalføret og veien langt der nede. Koselig! Da var det bare rake vegen ned og hjem, våt som en fisk, for de er bare våte på utsiden, til info.

Litt uvant var det å være alene på ukens kveldstur, og jeg tok meg i å snakke med meg selv, og argumenterte høylytt, uten å bli enig en gang (!)

Turen denne veien til Krokvassnuten tok en god time, og like så tilbake igjen. 9 km var tilbakelagt, og i våtværtempoet tok det til sammen 2,5t. Men turen kan godt tilpasses en dag ute i fint vær. Det er dårlig skiltet i Tysværmarka, og stiene er svært fuktige i fuktige tider, så det er anbefalt å ta med gode kart, helst fjellagets egne (evt, tracking/gps) og gode sko som tåler mye vann.

Triathlon: Krokavatnet

På sykkel opp fra Kattanakk

I dag bestemte goturlaget seg for en triathlon rundt Krokavatnet. Tidligere har Krokvassnuten (249 moh) blitt besteget fra Håvås / Nodland, og fra Djupadalen / Stemmen. Denne gangen valgte goturlaget ruta fra Bleikemyr via Kattanakk. I dag hadde vi med oss gjesteartist, og potensiell fast ansatt; Håkon Strand med oss, fordi han har landskap i etternavnet. Det skulle vise seg å være en suksess.

Jeg og Fredrik kranglet om å være hare på sykkel, den harde bakken opp til Kattanakk og videre til Krokavatnet. Som leserne kjenner til, er jeg bakkekongen, og dro til med en lengre ledelse før vi var nådd toppunktet på  180 moh. Pusten ble innhentet før de andre nådde vatnet, og jeg stod der hovmodig, og ventet tilsynelatende utålmodig, da de slet seg de siste meterene, etpar timer senere.

Baktroppen kommer til Krokavatnet

Fra Krokavatnet var det geocaching som var neste etappe i vår triathlon. Der ble Fredrik stående stille, mens de mest aktive i etappen, var meg og Håkon. Cachen ble funnet av Håkon, og det var klart for siste etappe, med hiking (fjellvandring).

Jøtnaheim - tuftene

Energien har etablert seg i kroppen den siste tiden, så det var bare å kjøre på. Jeg tok raskt teten, og stoppet kun for å snakke, i det vi kom opp til Jøtnaheim, hvor det i gamle dager var en fjellags-hytte. Les gjerne mer om Jøtnaheims oppreisning og fall. Vår tur gikk videre opp på kveldens toppunkter. Den første; "Presten" (217 moh), som i følge staten heter Norde Krokvassnuten. Der oppe nøt vi utsynet et øyeblikk, før vi hastet videre i "Fredrik-terreng" frem til Søre Krokvassnuten, populært kalt "Krokvassnuten"

Baktroppen ankommer Presten

Krokvassnuten (249 moh) i skumringstimen

Nå begynte mørket å lure seg innpå oss, og vi besluttet å ta korteste vei tilbake til syklene. Vi gikk derfra ned til Krokavatnet Øst, og spaserte den sørlige stien tilbake til demningen, der hvor syklene stod. Denne stien er lite brukt, og det merktes, da den ble våtere og mer gjørmete jo lenger vest vi kom. Noen krise var det likevel ikke. Håkon og Fredrik hadde fjellsko, og jeg er som vanlig lett på tå.

Krokavatnet by night

Takknemlig er det å ha syklene parkert øverst i en bakke, og vite at det bare er å trille ned de 3 kilometerene, istedet for å traske på grusveien. Dette fristet til gjentakelse, ikke hevn. En fin kveld ble det (!)

Tid: ca. 3 t. rundtur

Distanse: ca.10 km fra Bleikemyr

Vanskelighetsgrad: middels

Terreng: grusvei, skogsstier, kupert 

Cacher i området: 8 + omegn

En varm dobbel topptur

Håkon speider fra Krokvassnuten. Steinsfjellet i bakgrunnen

På Eivindvatnet viste temperaturen 24 grader i lufta og 19 i vatnet, når vi kom ned fra Djupadalen og de to toppene som var målet for dagen; Presten og Krokvassnuten. Både religion og geometri der altså...

Disse toppen var jeg på i vår, men da med utgangspunkt fra Nodland i Tysvær, og også i regn og vind. I dag var det både varmt, solrikt, overskyet og knott.

Med på turen var vårt nye goturmedlem; Håkon, som lot seg inspirere av Lammanuten for et par uker siden. Det var en helaftens tur, mens i dag trappet vi ned, så selv om vi trappet mye opp mot Krokvassnuten, var det ikke like langt som sist. Trapp er for øvrig et gøyalt ord.

Hadde også en plan om å hente cache som det kryr av her oppe, men hadde brukt opp batteriet på en lengre kjærlighetssamtale tidligere, så mobilen var hormonell og tom for "krutt".

Vi startet rett etter jobb fra "Stemmen" og spaserte grusveien opp til veiskillet for Krokavatnet N & S. På veien stoppet vi et par plasser for å hente cacher, og fant en av de, mens den andre trolig ikke var en cache, men et pinnsvin.

Skaret ved Jøtnafjell

Ved stidelet gikk vi opp til venstre, gjennom skaret ved Jøtnafjell, omtrent 200 trappetrinn, i mitt hode, - en alle med overskyggende gran og deretter et svaberg med fullt utsyn over demningen i nordenden av vatnet, og toppen bakenfor. Vi var allerede svette før toppstigningene, ja egentlig før vi gikk fra parkeringen, men det skal vi ikke snakke om, og jeg tar ikke fem øre for å si det.

Håkon speider utover vatnet

Forbi vatnet kom det joggere som stadig passerte oss for å rekke Hotell Cæsar, mens vi heller nøt turen, praten og bakenforliggende temaer om historie fra vikingtid, jernalder og maktsentrum, som det etterhvert ble mange av opp mot toppene. Og rett der oppe i bakken var Presten (217 moh), toppen med en langt større varde enn den er god for. Her var det sikkert fin utsikt i vikingtiden, mens nå er det nesten bare trær...

Krokavatnet sett fra "Presten"

Videre fortsatte vi på oppdraget og pratet oss gjennom  noen stier som bar merke av Lions venner, før vi kom til neste stidele, og valgte venstre, med tanke på osv. En rask bakke opp til Krokvassnuten (249 moh), der lufta var i mer bevegelse, og knotten mindre påtrengende. Jeg sjekket batteriet, og sjanset på å finne cachen her oppe, og joda, det var så fint og så flott atte...

Mot Krokvassnuten (249 moh)

Nå var det valgets kvaler. Skulle vi "runde" med å ta stiene gjennom Skitnadal, Flatahaug, og ned til Indre Djupadalen igjen. Evt skule vi ta stien direkte ned til Krokavatnet. Vannet var det nesten slutt på, så dette var vanskelig... Vi brukte minst ett minutt til  bestemme oss, og valgte det første. Myrene er tørre for tiden, så selv meg turjoggere, og vannflaske gikk denne ruta greit, og vi var snart nede i Djupadalen. Verk i beina merket vi først når syklistene i Djupadalen suste forbi, i sine fine sykkelantrekk og med en pust og pes, som minnet om alt annet enn sunnhet.

Haugesundsmarka sør

Det våres på Haugalandet, og Goturlaget lar seg friste til en tur i Haugesundsmarka. Vi planlegger en rundtur fra Steinsfjellet via Krokvassnuten, Såt og Kringsjåhytta. Dette er en tur i lett terreng, med noen småtopper. Ruta gikk Goturlatet for 8 år siden, men etter det har det skjedd forandringer. Blant annet har starten av ruta blitt gruset, ned til Krokavatnet, og er dermed trillbar.

Ruta er beskjedne 7 km, men med fotostopp og filming tar det oss noen timer. Vi går lett nedover den grusete stien til Krokavatnet og enden av Djupadalen, før vi vender østover mot Krokvassnuten. Det er fint vær, men blåser godt, og har snødrev i lufta.

Steinsfjellet

Fine grusete stier

Krokvassnuten

Fra Krokvassnuten (249 moh) er det milevis med sikt. Her ser vi nord og inn i Sveio. På klarere dager helt til Bømlo og Stord. Resten av nordfylket kan det pekes på i timevis, om man har alle stedsnavn lagret i hukommelsen. Vi gjør dette i edruelighet og gjør oss klar for å gå videre.

Det er etpar andre som lar seg rive med av toppunktet, og de fleste tar vendereis. Vi fortsetter ned i Trodladalane og en liten sving inn i Tysvær for å finne veien til Såt, mål nummer to. Det er flere steder som kunne vært merket bedre, så vi bommer litt på stivalget, og jeg må innse at jeg har mindre enn 8 år hukommelse... Men omsider når vi vårt andre toppunkt, Såt (239 moh). Her slår vi oss ned i le, og nyter en løvebit, sender foggelen opp og beundrer teknologi og natur i skjønn forening.

Fra Såt går vi nå mot Kringsjåhytta. Her blir vi også i tvil om merkingen, og stusser litt, før vi finner en sti over Buafjell og videre over høyden til Kringsjåhytta. Vi er som vanlig litt etter de fleste, og hytta er stengt. Det er overraskende folketomt på hytta, nå som det har blitt ettermiddag.

Rundt Kringsjå har det blitt hugget skog. Sitkagrana som for 50 år siden ble plantet har blitt til irritasjon for fjellfolket, og skal ned igjen, slik at Kringsjå står til navnet sitt.

Det har blitt ettermiddag og de fleste har gått hjem for en bedre søndagsmiddag. Vi tenker snart i samme bane, og tar siste og korteste etappe til Steinsfjellet. Gjennom skogen har snøen lagt seg i bunnen av granskogen og sola slipper ikke til. Avslutningen av turen blir dermed en vinteropplevelse, før vi er ute i sol og vind igjen, og avslutter turen etter en lengre tur enn strengt tatt nødvendig. Men en gotur har da heller aldri vært travel....

Middels

Tid: ca. 2 timer / Opptil 5 timer i Goturtempo

Distanse: ca. 7 km

Høydeforskjell: 100 meter (x3)

Terreng: Gruset sti, skogsti, myrlendt, fuktige partier, berg

Presten

Presten er en lett tilgjengelig varde på Nordre Krokvassnuten som kan nåes fra mange utgangspunkt. Der er vanlig å gå denne turen fra Djupadalen, men vi har funnet den letteste, nemlig fra Steinsfjellet, der det nå er fine grusveier for fotturistene og syklister. (Syklistene er ikke like populære i marka, dog).

Gode grusveier fra Steinsfjellet

Krokvassnuten rett der borte

Ofte møter vi på dårlig vær i Haugesundsmarka, og denne dagen var ikke noe unntak. Dermed blir det også høyt tempo hele veien til Djupadalen, der vi kommer til Krokavatnet. 

Krokavatnet øverst i Djupadalen

Fra Krokavatnet er det bare å følge 1 km i jevn slakk stigning til toppunktet. Bare passe på å ikke går til høyre og opp til Søre Krokvassnuten.

Man kan nå gå tørrskodd til Presten

Presten i normalt høstvær

På en god time var vi frem og tilbake, og like fornøyd med å ha sanket inn poeng til TellTur-konkurransen. For nå snører det seg til....

Enkel

Tid: 1t t/r

Distanse 4 km t/r

Høydeforskjell: Totalt 100 m

Terreng: Turveg, skogsstiene, berg, myrlendt, tørt, småkupert, skog

Haugesundsmarka

Presten

I dag la vi ut på en ferd rundt Haugesundsmarka, med mål om å gå over 3 topper i Haugesund / Tysvær: Prest, Krokvassnuten og Såt. Et nydelig vær var det, og da vi parkerte på Steinsfjellet skjønte vi at vi ikke var alene i marka i dag. Kanskje lurte det en kjenning i skogen...?

Fra den nederste parkeringsplassen startet vi litt skjevt ut, og endte opp i dyretråkk, før vi skjønte at vi mått lete etter den virkelige stien. Men innen 10 minutter var vi på gode stier og i retning Djupadalen. Vi passerte flere turfølger før nedstigningen mot Djupadalen, og ble passert igjen da vi stoppet for å fange motiver langs stien. Ned mot hovedstien i dalen gikk vi gjennom en glissen skog, som hadde blitt "glisnet" enda mer av en storm, med trær som hadde blit felt idet rota hadde løsnet fra det våte berget.

Snart kom vi ned til Djupadalen, og gikk hovedstien ned til neste stidele, der vi vendte østover og opp  "Skaret" mot sørenden av Krokavatnet.

Djupadalen

Skaret

Skaret tok lang tid i dag. Det var et vakkert lys, med slør av snø som lå på mosekledde steiner, og lyden av den lille myrbekken ga en spesiell stemning. Øverst i skaret hadde vinden fått herje, og felt trær med domino-effekt. Et stort tre lå på tvers over stien, og ga både blikkfang og spenning. Ut av skaret så vi nå Krokavatnet.

Krokavatnet

Trygve Berget

Mens vi tok bilder av åpenbaringen, så vi en skikkelse i kjent tempo og med et kamera hengende rundt halsen. Han nærmet seg raskt, og et kjent fjes med et varmt smil møtte oss. Det var fotoentusiasten og naturelskeren Trygve Berget, som spaserte i sitt "andre hjem". Han hadde parkert sykkelen sin i Djupadalen, og hadde gått Krokavatnet rundt. Han fortalte om turglade mennesker som solte seg i bakkene langs hele stien, og med kjent entusiasme lovpriste han dagen og naturen han befant seg i.

Vi hilste god tur videre, og begynte på nedstigningen til Krokavatnet. Bergene var glatte i dag. Selv med varmegrader i lufta, hadde våte partier iset seg til i skyggene, og vi måtte trå forsiktig nedover. På andre siden av demnningen lyste sola mot oss, og en benk og et tre gjorde stemningen på dette stedet.

Skygger mot nord

Vi gikk videre innover skogen og opp mot Jøtnaheim, en ruin av fornalderen da ungdomsforeningen Haugeund Fjell-lag  dyrket skog på Haugalandet. I gamle dager var det lyngheier og god utsikt mot vest, men beplantingen har sperret utsikten. I dag ryddes det etter beste evne for å få utsikten tilbake, og noe utsikt kunne vi få her på denne gamle foreningshytta som var i bruk frem til 1952.

Jøtnaheim

Etter en kjapp "Wasa" begynte vi klatringen opp mot "Presten". Denne har en karakteristisk varde på to ben, og i dag er det også utsikt fra toppen, selv om trærne vokser seg høye rundt hele toppen. Den er bare 213 moh, så det skal i grunnen ikke mye til.

Presten

På toppen var det folksomt nok, og vi ble ikke lenge før vi vandret mot dagens andre mål: "Krokvassnuten". Denne er høyest i Haugesundsmarka, og ligger i Tysvær. Likevel er det bare noen få hundre meter fra "Presten" og gir en god nedoverbakke og deretter oppoverbakke til markas høyeste topp 249 moh.

Krokvassnuten i sikte

Utsikt mot Lusatjørn,  Stakkastadvatnet og Valhest

Snøbyge over Ryvarden i nord

Turen opp gir god utsikt mot nord, og på toppen får vi god utsikt i alle himmelretninger. I sør ser vi Såt, dagens tredje mål, stikke seg opp, bare 10 meter lavere, men etpar kilometer unna. Etter en fotostopp begynne vi nedstigningen igjen.

Såt i sikte

Mellom toppene ligger Såtamyr, som vi må gjennom. I dag har varmegradene overvunnet frosten, så stiene er rimelig våte der vi går. Det er heller ikke spesielt godt skiltet til Såt, så gps og dårlig hukommelse må frem.

Klatring mot toppen av Såt

Stien opp til toppen, fra denne siden, går opp på østsiden av fjellet. Turen i dag er lang nok til av vi kutter av og går rett opp mot toppen. Det er lavtvoksende kratt i denne bakken, så det går nokså lett oppover. På toppen av bakken, ser vi Såt stikke seg bratt opp fra omgivelsene, og med et lite søkk i mellom oss og toppen, satser vi på å finne stien igjen, og "strake" oss oppover. Såt består av bratte stup på alle sider, så en sti opp er ikke dumt i dag. Vi klatrer opp på vestsiden og dytter litt på månen...

Nå gjenstår bare en transportetappe tilbake. Vi følger planlagt rute over Buefjellet, og til Kringsjåhytta, før vi vandrer de lette stiene tilbake til Steinsfjellet, fornøyd med 4 timer på tur, og like mange topper.

Kringsjå

Tid: ca.4 t rundtur

Distanse: ca.10 km rundtur

Vanskelighetsgrad: Middels

Terreng: skogssti, myr, kupert, skog, lynghei