Krokvassnuten fra Nodland

Antall oppmøtte i goturlaget i dag: 1.

Jeg startet derfor rett fra jobb, og kjøpte meg en ny "rogalandsjakke" som tåler regn like mye som vind, og dro ut i pøsregn med mål om å gå en rute jeg har tenkt på i 19 dager og noen timer, rundt regna...

Krokvassnuten fra Nodland

Jeg hadde tegnet ut ruten fra en globus jeg har stående, så å regne ut hvor lang tid det ville ta, var bare å gi opp. Derfor var det godt å ikke starte senere enn halv seks denne dagen. Ruta begynte fra parkeringen i grenda Nodland, Tysvær, og her går det gruset vei inn til Håvåshytta, og faktisk like til Kattanakk og Djupadalen i Haugesund. Og da tenker jeg: Bra å sykle på (!)

Første stidele (1) nede ved Kjosen, gikk jeg mot Håvåshytta, noe som strengt tatt ikke er nødvendig, men skal man være tøff, må man tøffe seg. Fra Håvås (2) fulgte jeg stien oppover i skogen, krysset grusveien igjen, og gikk videre opp i lia gjennom en nydelig og tydelig skogssti. Etter hvert åpner terrenget seg og man får en god stigning opp i snaufjellet, og utsikten blir bedre og bedre ned mot der man nettopp gikk. (3)

Bårdshaugvatna

Videre følger man stien inn i et lite dalføre mot Bårdshaugvatnet der man kommer til et stidele som peker i hytt og pine. Om man forstår all skiltingen, og tar det som minner mest om Djupadalen, går man rett, og da blir det enda en stigning. I bakken (4) får man god utsikt mot Bårdhaugvatna, som sikkert er fint på fine dager. Men jeg fant fort ut at været i dag ikke tillot noen lengre pauser, så jeg gikk videre gjennom det velplantede skogsfeltet og inn til Krokavatnet.

Inne med vatnet (5) blir stien bredere igjen, og minner mer om vei. Her er skiltene av høy kvalitet, og jeg valgte stien som var skiltet mot Presten, over fjellet nordøst for vatnet. Da kommer man til en fin rasteplass, hvor det sikkert er fint å tilbringe tid med kjære og niste.  Nå er det viktig å ikke hvile en krampe i seg, før man tar stigningen opp mot Presten (N Krokvassnuten) som ligger på 217 moh. Og det var ikke noe problem for meg. Det regnet.

Presten (N-Krokvassnuten)

Presten (6) er en morsom topp, med en overdimensjonert varde på toppen. Det sies at det er utsikt her, men selv fant jeg bare innsikt, der jeg gjemte meg i hetta, og bevarte roen for å komme meg videre. Stien ledet meg videre østøver til et tydelig skilt viste meg veien til selve Krokvassnuten (den søndre). Opp hit forverret været seg, og sikten ble dårligere, men stiene var bra.

S-Krokvassnuten

Litt stilig var det også at Krokvassnuten (7) fikk noe "Gaustatoppsk" over seg, der den lå i tett regn og så stor og langt borte ut. Men det tok bare 5 min opp..  På toppen viste likevel vestlandsværet sin bredside, med piskeregn og vestavind, med kuling i kastene. Ikke så jeg noe heller, så ble der oppe i 15 sekund, før jeg tok hele nedturen som en opptur, vel vitende at jeg atter hadde krysset grensen til Tysvær, og var i rett kommune hvertfall. Ved foten av nuten kom jeg inn på stien som skulle lede meg tilbake mot Håvås og Nodland. Etter kort tid var jeg på kanten av fjellsida (8), og fikk utsikt over hele dalføret og veien langt der nede. Koselig! Da var det bare rake vegen ned og hjem, våt som en fisk, for de er bare våte på utsiden, til info.

Litt uvant var det å være alene på ukens kveldstur, og jeg tok meg i å snakke med meg selv, og argumenterte høylytt, uten å bli enig en gang (!)

Turen denne veien til Krokvassnuten tok en god time, og like så tilbake igjen. 9 km var tilbakelagt, og i våtværtempoet tok det til sammen 2,5t. Men turen kan godt tilpasses en dag ute i fint vær. Det er dårlig skiltet i Tysværmarka, og stiene er svært fuktige i fuktige tider, så det er anbefalt å ta med gode kart, helst fjellagets egne (evt, tracking/gps) og gode sko som tåler mye vann.