En varm dobbel topptur

Håkon speider fra Krokvassnuten. Steinsfjellet i bakgrunnen

På Eivindvatnet viste temperaturen 24 grader i lufta og 19 i vatnet, når vi kom ned fra Djupadalen og de to toppene som var målet for dagen; Presten og Krokvassnuten. Både religion og geometri der altså...

Disse toppen var jeg på i vår, men da med utgangspunkt fra Nodland i Tysvær, og også i regn og vind. I dag var det både varmt, solrikt, overskyet og knott.

Med på turen var vårt nye goturmedlem; Håkon, som lot seg inspirere av Lammanuten for et par uker siden. Det var en helaftens tur, mens i dag trappet vi ned, så selv om vi trappet mye opp mot Krokvassnuten, var det ikke like langt som sist. Trapp er for øvrig et gøyalt ord.

Hadde også en plan om å hente cache som det kryr av her oppe, men hadde brukt opp batteriet på en lengre kjærlighetssamtale tidligere, så mobilen var hormonell og tom for "krutt".

Vi startet rett etter jobb fra "Stemmen" og spaserte grusveien opp til veiskillet for Krokavatnet N & S. På veien stoppet vi et par plasser for å hente cacher, og fant en av de, mens den andre trolig ikke var en cache, men et pinnsvin.

Skaret ved Jøtnafjell

Ved stidelet gikk vi opp til venstre, gjennom skaret ved Jøtnafjell, omtrent 200 trappetrinn, i mitt hode, - en alle med overskyggende gran og deretter et svaberg med fullt utsyn over demningen i nordenden av vatnet, og toppen bakenfor. Vi var allerede svette før toppstigningene, ja egentlig før vi gikk fra parkeringen, men det skal vi ikke snakke om, og jeg tar ikke fem øre for å si det.

Håkon speider utover vatnet

Forbi vatnet kom det joggere som stadig passerte oss for å rekke Hotell Cæsar, mens vi heller nøt turen, praten og bakenforliggende temaer om historie fra vikingtid, jernalder og maktsentrum, som det etterhvert ble mange av opp mot toppene. Og rett der oppe i bakken var Presten (217 moh), toppen med en langt større varde enn den er god for. Her var det sikkert fin utsikt i vikingtiden, mens nå er det nesten bare trær...

Krokavatnet sett fra "Presten"

Videre fortsatte vi på oppdraget og pratet oss gjennom  noen stier som bar merke av Lions venner, før vi kom til neste stidele, og valgte venstre, med tanke på osv. En rask bakke opp til Krokvassnuten (249 moh), der lufta var i mer bevegelse, og knotten mindre påtrengende. Jeg sjekket batteriet, og sjanset på å finne cachen her oppe, og joda, det var så fint og så flott atte...

Mot Krokvassnuten (249 moh)

Nå var det valgets kvaler. Skulle vi "runde" med å ta stiene gjennom Skitnadal, Flatahaug, og ned til Indre Djupadalen igjen. Evt skule vi ta stien direkte ned til Krokavatnet. Vannet var det nesten slutt på, så dette var vanskelig... Vi brukte minst ett minutt til  bestemme oss, og valgte det første. Myrene er tørre for tiden, så selv meg turjoggere, og vannflaske gikk denne ruta greit, og vi var snart nede i Djupadalen. Verk i beina merket vi først når syklistene i Djupadalen suste forbi, i sine fine sykkelantrekk og med en pust og pes, som minnet om alt annet enn sunnhet.