To ruter til til Røyningsbu

Røyningsbu

Noen sa en gang til meg (kanskje var det meg selv!?) at "alle veier fører til Røyningsbu" Jeg er fortsatt i tvil, så i dag utforsket jeg to ruter jeg aldri har gått til / fra Røyningsbu. Dagens tur kan også være et godt tips til rundtur...

Vikra - Røyningsbu

Jeg parkerte ved gamlebutikken på Sandve, og gikk noen hundre meter til Vikra, der det var godt merket til Røyningsbu og Presteveien. 

Vandringen var i gang og jeg begynte å labbe i motbakke, først på asfalt, og deretter på kjerrevei opp mot høydene. Det var god kjerrevei å gå på, og med "vesterhavet" som bakteppe, ble naturen storslått og dramatisk, selv på lille Vikra.

Høyeste punkt er på omlag  90 meter etter 1,5 km gange, og omtrent der går kjerreveien over til tursti, ned mot Langemyr, som i grunnen er ganske avlang. Stien ble våtere, og fottøyet mitt var på kanten dristig, for her var det vanntett som gjaldt. 

Langemyr

Jeg hadde kommet til det punktet jeg følte hadde minst kontroll på, etter kartlesingen hjemmefra. På UT.no - kartet viste det nemlig ikke noen sti og jeg var redd jeg måtte over myra med vadeteknikk. Men der nede var det lagt plankebruer over hele myra , og fottøyet mitt holdt fortsatt mål. 

Over myra med lettet sinn og barnslige skritt, gikk jeg rett mot skogen, og inn mot Presteveien. For det er nemlig den man treffer på om man går den smale vei.

Herfra gikk jeg på kjente stier sørøst mot Røyningsbu. I dag ble det rene transportetappen, bare for å rekke stengetid på Røyningsbu, og koselige gamle hyttevakter, som allerede hadde tømt ut kaffen...

Presteveien

Lenke til UT.no

Tid: ca. 1 time èn vei

Distanse: ca. 4 km èn vei

Terreng: Kjerrevei, sti, flatt

Vanskelighetsgrad: enkel

Røyningsbu - Sandve

Etter flaggfiring på Røyningsbu satte jeg raskt i gang returen til Sandve. Veien til Sandve er nesten den samme som til Li, som jeg gikk i forrige uke, og beskrivelsen ville nok vært noenlunde den samme, om jeg ikke hadde hoppet over den, for opplevelsen var den samme i dag (Les mer)

Derimot kan jeg heller konsentrere meg om de sise 2 kilometerene av ruta mellom Røyningsbu og Sandve. Ved stidele på Langemyr, tok jeg til venstre og opp mot det høyeste punktet sør for Burmaveien: Sandvevarden (109 moh).

Toppturen tok Goturlaget på kveldstid et par år tilbake, etter at Fredrik hadde oppmålinger på hele Karmøy. Jeg gikk ikke til topps i dag, men har fortsatt en ond plan...

Etter å ha passert varden gikk jeg på god kjerrevei over myr og ved tjern. Foran meg lå Sandfjellet og viste vei med masta si.

Sandve

Den siste kilometeren var en fin nedoverbakke gjennom gårdstun og vakre beiter som knuget seg inn på bergene og fargela landskapet. Bekken sildret godt gjennom beitene, og med steingarder og spor etter fortid, var det hele ganske så billedskjønt.

Jeg vandret enda lettere på asfalt, ned til Sandve, og noen hundre meter nordvest på gangvei, og fant bilen, faktisk.

Lenke til UT.no

Tid: ca. 1 time èn vei

Distanse: ca. 4 km èn vei

Terreng: Kjerrevei, sti, flatt

Vanskelighetsgrad: enkel

To ruter til Røyningsbu

Jeg forsøker å kartlegge stier i Skudenes-området for tiden, og er nå mest opptatt av alle stiene som fører til Røyningsbu. Det omfatter omtrent alle stier sør for Burmaveien. Skudenes fjellag har tatt ansvaret for alle disse, i alt 45 km.

I dag går jeg en rundløype, men den er ikke egnet som en. Det fikk jeg erfare når jeg & søn gikk her i adventstider etpar år tilbake. Jeg parkerer ved Libakken på Sandve hvor jeg skal ende opp i dag, men har startpunkt fra Risdal, som ikke har noe naturlig knutepunkt til Libakken. Dermed må jeg starte turen med å gå langs rv47. Det er noen hundre meter med gang og sykkelsti og deretter langs vei med høy fartsgrense. Ikke en gotur akkurat. Men etter 20 minutter og 2 km i trafikken er jeg fremme.

Risdal - Røyningsbu

Risdal, Skudenes

Risdal er på landet. Her er det småbruk, og sauer som beiter mellom steingardene. Vårstemningen er påfallende her hvor lammene akkurat har kommet seg på beina og spretter rundt sine foreldre. Blikkfanget mitt her nede er likevel formasjonene i steingardene. Her har jordeierene vær svært nøye på hvor grensa skal gå, og gjerdene slynger seg i hytt og pine. 

I Risdal er det kjerrevei opp mot marka, og lett å gå. På høydene kan man oppleve sau, som står der med tomt blikk og lurer på om jeg er en bonde med smågodt...

Legg til bildetekst

Etter 2 grinder flater stien ut, og etter å ha passert ei løe kommer skogen brått på. Ei grind til marka står der og lukkes omhyggelig bak meg. Rett inn i der kommer en kampestein brått på. Det er "Kjelsteinen", som står der kløyvd og såret i et forsøk på omsorgsfull oppmerksomhet.

Kjelsteinen

Videre er det heller ikke lenge til Risdalstemmen kommer brått i fleisen på meg og gir meg vannskrekk. I det hele kommer øyeblikkene og motivene brått på langs denne ruta, og gjør veien både sjarmerende og idyllisk. Men nå er det heller ikke langt til stikrysset ved Kvitamyr: Skudenes til høyre, Røyningsbu til venstre.

Jeg går til venstre og følger overkanten av Kvitamyr og 600 meter innover, med glimt av Røyningsbu på min høyre side. Neste stikryss er ved Presteveien, og ikke lenge etter kommer neste stikryss brått på, og leder meg de siste 300 meterene på fine plankebroer inn til fjellags- hytta.

Lenke til UT.no

Tid: ca. 45 - 60 min

Distanse: ca. 3 km

Terreng: Kjerrevei, skogssti, flatt

Vanskelighetsgrad: Enkel

På fine dager som dette er det folkerikt på Røyningsbu. Men jeg vil ha naturen for meg selv, og snur i solveggen. Jeg nullstiller gps og tar turen tilbake Nå til Li på Sandve:

Røyningsbu - Li

Egentlig burde denne turbeskrivelsen komme i motsatt retning, men siden jeg tok disse to rutene som en rundtur, starter jeg ved Røyningsbu.

Fra fjellagshytta holder jeg meg mot nordvest på Prestvevegen. Stien her er i litt åpnere landskap, og stiene går over berg, med nesten ingen fuktige partier. På venstre side er Rotavatnet, men skogen har vokst til, og det er vanskelig å få øye på. Naturopplevelsen blir derfor ganke ensidig denne veien, og skal man holde spenningen den første kilometeren må det være å lytte og lete etter huggorm, som er ganske aktiv på solrike dager som dette. For min del så jeg ikke ormen i dag, men hvisling i graset hørte jeg, evt inni hodet mitt.

Stidele  Sandve / Mjåvatn

Langs denne veien er det to stideler hvor det går an å gå mot Mjåvatn. Har man parkert ved Mjåvatnvegen kan disse være fine rundturer via Røyningsbu. I det andre stidelet tok jeg av motsatt vei, der det er skiltet mot Sandve. Her må man gå dersom man vil til Li eller Sandve.

Stien nedover mot Sandve er også noe ensidig. Det er en kjerrevei mellom trærne og lite sikt til annet. Men jeg fant et lite tjern der inne, og lette etter motiver. Til slutt fant jeg gress i kunstnerisk utførelse:

Veiviser fra Langemyr

Gjennom skogen er den gamle kjerreveien ganske fuktig, med store dammer, så det er lurt å holde seg til kantene, og ha hoppefoten klar. Det er en liten kilometer, før nytt landskap åpner seg og kjerreveien blir til grusvei. Jeg hadde nå kommet til Langemyr ovenfor Sandve. Herfra er det ca. 2 km med grusvei over myrene.

Langemyr

Langs veien er det nytt stidele til Sandve, og en mindre myr, før den bratte bakken ned til Li endelig ga havutsikt, og ringen var sluttet. 

Libakken

Sandve

Lenke til UT.no

Tid: ca. 1 time

Distanse: ca. 4 km

Terreng: Skogssti, kjerrevei, grusvei, flatt

Vanskelighetsgrad: Enkel, middels

På fire hjul til Røyningsbu

Hillesland

Alle tenåringene er med oss i dag, etter suksessen i det gode vårværet i går. Denne gangen kommer vi oss tidligere avgårde. Vi kjører til Hillesland for å gå (og kjøre) opp kjerreveiene til Røyningsbu.

Det er kanskje enda mer strålende vær i dag, og våren viser tydleige tegn. Fuglene kvitrer ivrig rundt oss og gjødsellukta er påtrengende. Markene er jo stadig vekk grønne på Karmøy, men kanskje ekstra lysende nå i vårtiden. Jeg har opplevd vår mange steder i landet, men er overbevist om at våren i Rogaland er best (!) 

Fra Kvitamyr

Det er noen få parkeringsplasser ved Hilleslandvatnet, og ved den private gårdsveien opp mot Røyningsbu. Den første kilometeren på tur går på godt grusdekke, og Jørgen har ingen problemer med å holde farta opp mot Kvitamyr. Herfra er det kjerrevei resten av ruta inn mot Røyningsbu. Benedikte får med seg alle detaljene langs veikanten, og spretter rundt med iphone-kamera og spesial-linse, og fotograferer det småe i storformat.

Mikrofotografering

Oppe på myrene står hinderene i kø for permobilen. Det er steinete i kjerreveien og fare for bunnskraping. Men Jørgen viser talent og tar det rolig over steinene, slik at permobilen er like hel. På myrene er det fortsatt vått og gjørmete i kjerreveien, og tørken den siste uka har ikke vært nok til å tørke opp alt. Men med litt slalom og unnamanøver får Jørgen permobilen trygt gjennom hinderene.

Tøffing på hjul

Da er det nesten bare lett kjøring inn til Røyningsbu, hvor solveggen venter, og vi setter oss ned for en god rast etter vel gjennomført farting.

Målgang Røyningsbu 

Solgang Røyningsbu

Veien tilbake gikk omtrent helt likt. Mikrofotografen oppdager både padde i pytt og froske-egg i samme farvann.

Padde i pytt

Froske-egg i samme farvenn

Vi finner også ut at Jørgen har blitt et humpetroll på de ujevne veiene. En tøff offroad-sjåfør. Til slutt er vi tilbake på parkeringen. Alle like hele, velberget, og enda lettere til sinns... Det er vår....

Distanse: 5 km t/r

Tid: 1 t t/r

Terreng: Svak helling og flatt, Gårdsvei, kjerrevei, noen fuktige partier

Vanskelighetsgrad: Enkel

Nye gjengrodde stier

Leken ved Legå (Røyningsbu)

I dag var jeg på en rask ettermiddagstur i goværet, og passerte ut skatt nr.16 langs "Karmøymarsjen". For å gjøre turen mer interessant, bestemte jeg meg for å gå en gorunde fra Mjåvatn, via Røyningsbu, og så Presteveien tilbake til Mjåvatnveien.

Det begynte i sedvane langs denne kjente ruta, og cachen ble plassert ut. Jeg tok mine vante skritt de knappe 2 kilometerene til Røyningsbu. Dette er en rute som er lett og variert, med både skog, bekk, berg og myrområder. Et Karmøy i nøtteskall.  I tillegg er det den korteste veien til Røyningsbu, og egner seg derfor til familier med små barn. Stiene er gode, og det kryr av plankebroer her.

Gode stier på Sør-Karmøy

Inne ved Røyningsbu holdt de på me gravearbeid, Det var ikke veldig idyllisk at en gravemaskin stod der, rett på skogsstien, men arbeidet gjør nytte for seg, og skal bidra til mindre våte og gjørmete stier. I dag var det verre enn noen gang...

På Røyningsbu hilste jeg på dugnadsmannen, som snekret listverk. Det er alltid entusiasme å finne i Skudenes fjellag. Men praten stod stille, så jeg fortsatte videre, til der "Karmøymarsjen" lukter på "Presteveien", og der bena lukter helt andre ting.

Røyningsbu

Til høyre, her

Jeg fulgte Presteveien, som planlagt, og gikk i nordvestlig retning. Jeg grudde meg litt til 1,5km grusvei på tampen av turen, men så oppdaget jeg noe uforventet: Med noen få hundre meters mellomrom, passerte jeg stidelet til Skudeneshavn, til Sandve, og i motsatt retninger. Ved det siste stidelet, bet nysgjerrigheten tak i meg, og jeg fikk lyst å prøve ut nye stier. Det ble til at jeg gikk til høyre, for i den retningen var både Mjåvatnet og bilen min. Nå gikk jeg på nytt land, og det var både variert og spennende. Spennende fordi jeg ikke ante hvor jeg ville ende, men jeg hadde en hypotese.

Etter en kilometer kom jeg til Mjåvatn, og traff akkurat på det punktet hvor jeg startet. En perfekt rundtur, altså

Tid: 1t rundtur
Distanse: ca.4 km

Vanskelighetsgrad: Lett

Terreng: Flatt, småkupert, gode stier

Cacher i området: 3 + omegn

<<< Trykk på kartet for å zoome