Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 20. mai 2018

Tysnessåta

Camp Tysnes

...til fjells



Det er sommer denne våren, og vi er heldige med vår andre langhelg, takket være kalender osv. Denne helgen camper vi i Gripnesvågen, nord på Tysnes i Hordaland. Der blir det tid til to korte turer.

Tysnessåta


Når jeg først må bli et år eldre, kan jeg like gjerne gå til topps...

I dag tar Goturlaget feiringen til høyeste punkt på Tysnes. Tysnessåta ligger 752 moh. og har flere ruter opp. Vi velger den bratteste ettermiddagsturen opp, slik at lyset blir bedre. Og hvis vi somler nok, kan vi kanskje få kveldssol også (?). Oppstart er i Myrdal 500 høydemeter lavere. Sola står høyt, og vinden blåser stivt. Vi er klar for bakketur.



Til å begynne med går vi i lun løvskog på tydeligere og gode stier. Vi åpner og lukker to grinder, og der vokser ikke løvskogen lenger. Vi er i et Buskaret med Steinelva rennende på vår venstre side. Nå begynner klatringen. Det blir brattere etterhvert som vi kommer lenger opp i skaret. I belønning får vi raskt god utsikt mot Lundevågen, Humlevika og Myrdalsvatnet.

Myrdal

Buskardet
500 moh er første kneika tatt. Her oppe blåser vinden friskt, og vi må kle på oss jakker. Gresskledde tuer dekker bakken, mens vi går på en avsats mot snøfonn og et enda brattere parti. Nå vender vi Steinelva ryggen og klatrer opp. Den vanlige stien er dekket av en snøfonn, så vi følger litt dyretråkk før vi finner stien igjen. Trolig dagens største drama (?!)





650 moh flater det noe ut igjen. Det blir en jevn grei stigning opp til varden og toppen på 754 moh. Her er det stiv kuling, og vanskelig å stå stille. Vi rasker på og tar de nødvendige selfiene. Men vi kan ikke stå lenge. Nevene mine har blitt kalde, og under jakkene er vi tynt kledd. Vi returnerer.






Når vi kommer ned i skaret igjen biter ikke vinden på oss, og vi finner en stein å sitte på. Selv om det ikke er langt ned, er det aldri dumt med litt energi...






Vi tusler til slutt ned igjen. Nyter strålene vi får fra kveldssola, helt til skyggen av fjellet skaper skyggenes dal, slik at vi begynner å tenke på kvelden...


Middels
Tid: 3t t/r
Lengde: 5 km t/r
Høydemeter: 500 m
Terreng: Bratt, skogsti, skog, berg, umerket, tydelig, skiltet, tørt
Vanskelighetsgrad Middels

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar