Til Sålefjell fra Åkra eller Sevland

I kveld er det ikke verdens beste solskinn. Det er heller ikke spesielt varmt eller sommerlig. Men jeg har to ruter jeg vil stake ut. Begge disse er fotturer til Søre Sålefjell og begge går fra vestsida av Karmøy. Dette innlegget blir som en veiviser i så måte.

Til S.Sålefjell fra Åkra via Vaulen

Jeg blir skysset opp Myrdalsvegen til markas begynnelse og får disse valgene:

Dagens første rute går opp mot Vaulen og forbi. Opp til Vaulen er det så gode stier at det er for kjerrevei å regne. Så gode at jeg sikler etter å prøve ut terrengsykkelen min her. Det er omlag 2 km til vatnet og etterhevert ser man det avlange Strigvatnet til venstre / nord.

Strigvatnet

Ved Vaulen er det et nytt valgens kval, når man kommer til vatnet og kan gå nord  mot Sevland eller sør gjennom Ulvadalen mot Rossafjell. Jeg derimot følger stien rett frem, som er mot Søre Sålefjell og ikke videre skiltet her.

Det går videre over en liten høyde til man havner rett i nedre Buadalen, hvor to stikryss ligger tett i tett. Etter min mening er dette rutas fineste punkt, med vesle bekken som renner ned til Brekkevatnet og er livets kilde for de som er merket på kartet til vannverket.

Nede i dalen, ved første stikryss kan man ta til høyre, sør mot øvre Buadalen og Steinhytta, eller rett frem mot brødrene Sålefjell.

Jeg går rett frem, og passerer et godt infoskilt som forteller meg at jeg herved er i Stangelandsmarka, og har forlatt mine røtter. Litt lenger oppe er det et stikryss som kan virke uklart for fremmedfolk. Stiene deler seg kun med 15 graders vinkel, hvorav det til venstre går mot Nordre Sålefjell og det til venstre fører til Søre Sålefjell. Altså kan en velge å gå til Karmøys nesthøyeste eller høyeste fjell.  Jeg tar det høyeste og går mot Søre Sålefjell. Dette er også den mest brukte stien av de to, og leder inn i et dalsøkke, og forbi to myrer.

Sålefjell i sikte

Etter en kilometer ser man toppunktet og da er det ingen tvil hvor man skal gå.

Middels
Tid: 1,5 km èn vei
Distanse: ca. 6 km
Terreng: Grusvei, kjerrevei, skogssti, små partier myrlendt.

Til S.Sålefjell fra Tjøsvoll

Dagens andre rute starter jeg fra Søre Sålefjell. Men skal man starte fra Sålefjell trenger man helikopter. Jeg ser meg derfor hardt presset til å beskrive ruten i motsatt rekkeføge slik at den blir rett.

Oppstart er ved Ljosheim eller Statoil/Circle K på Sevland. Her finnes det parkeringsplasser. Man kan vandre den asfalterte veien opp mot Mariaskogen, eller ta sjansen på å parkere der, for å spare en liten kilometer. Ved Mariaskogen er det kjerrevei helt opp til 2. grind, hvor man kan velge å gå til pumpestatsjonen ved Aurei, eller ta korteste vei mot Sålefjell som er til høyre.

Ved Aureivatn

Jeg velger minste motstands vei og går rett mot Aureivatn. Det er en god sti med plankebroer over våte parti som holdes godt i stand av grenda. Opp til vatnet er det en god kilometer. Forbi vatnet følger man fortsatt stien en halvkilometer før man tar andre kryss til høyre; "Nikkostien".

Nikkostien fører til Vaulen og Vaulen fører til Ulvadalen, hvorav resten av turen er beskrevet ovenfor.

Middels
Tid: ca. 2 t èn vei
Distanse ca. 8 km fra Sevelandsvik
Terreng: Asfalt, kjerrevei, skogssti, delvis myrlendt

Dagstur på Karmøy

Brekkevasshøgda

I dag bestemte jeg meg for en lengre runde på Karmøy. Planen var å finne en god runde på 4 timer, med utgangspunkt i pumpestasjonen ved Aureivatn. Slik ble dagen:

Jeg ble kjørt til Aureivatn av Godama, og begynte spaseringen gjennom skogen sør for vatnet, som jeg har beskrevet mange ganger tidligere. Det var et nydelig vårlig vær, med en frisk varm vind i fleisen, når jeg gikk sørover mot demningen ved Tistreivatnet. Vannføringen her var høyere enn jeg har sett noen gang.  Selv måtte jeg ikke så mye på do.

Tistreivatnet

Stien sørover fra Tistreivatnet har jeg ikke begått på to år, og jeg gikk uten motvilje gjennom skogen og over Brekkevasshøgda (86 moh). Turen over høyden gikk mye raskere enn jeg trodde. Det var ly for vinden, og vått i bakken. Etter å ha passert "høgda" kom jeg nå til "Jerikodalen", som det heter lokalt. Denne dalen har noen stilige topper som stikke opp i et ellers ganske avrundet og utflatet terreng. Det var tid for fotopause, og en pust i bakken. Jeg hadde gått èn time...

Ved Brekkevashøgda

Jerikodalen

Etter å ha tatt bilder av fjell, gikk jeg videre mot Vaulen, før jeg vendte mot øst og nedre Buadalsvatnet. Herfra er det skiltet mot S.Sålefjell og "Steinhytta" øverst i dalen. Men det er også en sti som går parallelt med stien mot Sålefjell, og denne vekket nysgjerrigheten min.

Bellom Buavatna

Jeg fulgte den nordøstover, og langs en fin steingard. På nordsiden fikk jeg fin utsikt over nedre Buavassdalen, og noen idylliske tjern. Men jeg skjønte snart at stien ikke ledet mot Søre Sålefjell. Derimot ledet den meg mot Nordre Sålefjell (den nesthøyeste på Karmøy)

Stien ble ganske utydelig oppover mot fjellet og jeg mange ganger i tvil om jeg i det hele tatt gikk på en sti.. Ikke så nøye. Jeg var i kjente trakter, og satte kursen mot fjelltoppen. Til topps kom jeg og fikk nyte en nydelig utsikt over det hele, og nedenfor...

Tjernet ved N.Sålefjell

Oskreivatnet, sett fra Nordre Sålefjell

Stidele ved Melstokkevatn

Nå skjønte jeg at turen minst ville ta 4 timer. Jeg hadde begitt meg ut på en god omvei. Selv om hukommelsen ikke husket hvor langt det var fra N.Sålefjell fil Melstokkevatn, kjentes det som om bena var overrasket av lengden. Jeg fulgte sørsiden av Oskreivatnet (63 moh) og over noen heier og myrområder til jeg kom til Melstokkevatnet og stien til "Sålefjellsmarsjen".

Her ble det tid til dagens andre pause. Tiden rant fra meg og jeg mått ta et valg.. Skulle jeg bestige S.Sålefjell, eller bare finne raskeste vei tilbake...?

Søre Sålefjell

Snarveien ved Revadalen

Jeg fulgte "Sålefjellsmarsjen" lengs foten av N.Sålefjell rundet Ørnareirstjødn og kom snart til foten av S.Sålefjell. Her hadde jeg valget å gå tilbake til Nedre Buavassdalen, eller fortsette til Steinhytta ved sørendan av vatnet.

Vestre Sålefjellsvatn

Jeg valgte det siste og fant en snarvei fra "Lion`s stien" mot Sålefjellsvatnet. Deretter gikk jeg mot Steinhytta, langs det idylliske vatnet.

Steinhytta, Buadalen

Nå nærmet klokka seg 4 timer og jeg gikk raskt opp mot Rossafjell, mens jeg stadig så på GPS og klokke og stadig satte opp farten. Likevel skjønte jeg at det ikke ble noen "runding" i dag, så jeg avtalte henting ved stallen på Åkrehamn. De siste gikk i god fart nedover de gode grusete stiene via Kinnetoppen og speiderplassen.

Rossafjellet

Kinnetoppen, fjellagshytte

Hadde jeg hatt en time mer på meg ville jeg gått til via Ulvadalen, Vaulen, Nikkostien og Aureivatnet tilbake til utgangspunktet, og hadde da fått en hel rundtur.

Trykk på kartet for zoom

Tid: ca.4 t

Distanse: ca.13 km rundtur

Vanskelighetsgrad: Middels

Terreng: skogsvei, skogsti, myrlent, kupert

Off-pist til Sålefjell

Reiarsvatnet

En etterlengtet utedag ble utført i ettermiddag. Ukene i vinter har vært travle, og jeg har bare fått tid til korte turer i nærmiljøet. I helgene har ikke været slått til i vinter, verken kaldt eller pent har det vært, og dermed har vi fått tilbake vestlandsværet til Vestlandet. Det var heller ikke råflott vær i dag, da jeg la ut på en helaftens tur på "austresiå" av Karmøy. Utgangspunktet var Gruveveien, men jeg hadde en snedig plan...

Det er flere år siden jeg observerte en sti til venstre for gruveveien, i enden av skogholtet, før man labber over myrene.  Denne stien leder til Reiarsvatnet, og målet med min ekspedisjon, var å finne en sti mot Sålefjell og Karmøymarsjen fra vatnet. Ingen stier er merket på kartet, for øvrig. Teorien var at stien gikk mot Komledalen..

Vel jeg gikk transportetappen fra gruveveien og på ukjente stier over Håvelifjellet (108 moh). Her var det bedre stien enn forventet, og på tørre dager hadde det holdt med lakksko. Det blåste godt da jeg kom ned til Reiarsvatnet (65 moh). Dette vatnet er regulrert, og i tillegg til høy vannsatnd, så jeg også "kviten" i bølgene. Det blåste godt i dag...

Jeg fulgte et tråkk langs nordsiden av vatnet, og rundet en odde. Nå var det en vik mellom meg og foten av S.Sålefjell. Innerst i vika så jeg noe som lignet en bru, og selv om stien knapt lignet en sti, siktet jeg meg mot brua.

Spinkel bru

Stien ble verre å finne, og til slutt måtte jeg bare "brøyte" meg bort til brua. Men fremme, slo skuffelsen meg. Det var bare to spinkle trestammer over en dyp gøft full av vatn. Jeg sto og beregnet bjerkas tetthet og masse, sammenlignet med min egen, akseltyngde, og aksellerasjon, og fant meg for tung, og brua for lett. Nå var det en myr jeg måttte runde, for å komme videre mot målet.

Sti?

Etter stileting og myrkryssing fant jeg en sti som lignet mer på en sti. Denne ledet meg inn i et skogholt, og forsvant... Jeg kom meg ned gjennom noen braker, inn i et dalsøkk og så en demning som jeg gikk over. Her lignet det også en sti, som jeg fulgte over en myr, og jeg var optimistisk, med tanke på at jeg nå skulle finne hovedstien. Men det slo feil igjen. Jeg tok noen feil valg i det jeg trodde var stideler, og havnet i dyretråkk som ledet meg over en haug. Litt kartlesing ga meg informasjonen at jeg nå stod og så utover Komledalen.

Demningen ved Reiarsvatnet

Jeg tok meg frem gjennom lerk og kratt, passerte en bålplass, og kom til slutt ned i dalen. Ingen sti var å finne, så jeg krysset like godt myra, som var ganske så fuktig i dag. Over myra kom jeg til et vatn. Jeg leste kartet igjen og forstod at i andre enden av det lille vatnet lå "Karmøymarsjen".

Søre Sålefjell

Etter litt brakegjennomtrengning fant jeg ut at jeg like godt kunne krysse over høyden, og likevel komme meg inn på stien og over S.Sålefjell. Og for første gang i dag hadde jeg rett. Etter kort tid var jeg inne på hovedstien og klatret til Karmøys høyeste punkt; Søre Sålefjell (132 moh) Nå var det bare kjente stier igjen, og ned til Gruveveien og tilbake til bilen, rett før det ble mørkt.

Mot gruvene

Oppdrag fullført. Konklusjon: Det er ingen rundtur til Sålefjell via Reiarsvatnet.

Trykk på kartet for zoom

Tid: ca.2 t

Distanse: ca.7 km rundtur

Vanskelighetsgrad: Middels

Terreng: skogsvei, skogsti, myrlent, kupert, off-pist

Til Sålefjell via Steinhytta

Det var i grunnen ikke så fint vær i dag, men plutselig lyste solstrålene frem igjen, slik det har gjort nesten hele måneden. Noen temperatur var det ikke, men det er bare bra, så lenge man er i bevegelse. Jeg satset på Søre Sålefjell i dag, men tok en vri, og gjorde turen til en "duathlon" Fra stallen på Åkra-åkrene syklet jeg de gode grusete gangstiene opp til Kinnebu, og forbi. Stien smalner litt mot Rossafjell, men går fint an å sykle. Så da syklet jeg like inn til fjellet, og spaserte derfra.

Jeg oppdaget raskt at det ikke var noe varig govær i dag. Det var truende skyer fra sør, og selv om jeg hadde håp om at de passerte uten konsekvens, holdt jeg god fart på stiene mot Søre Sålefjell. 

Buavassdalen

Det er en kilometer fra Rossafjell til neste checkpoint "Steinhyttå". Dette er en gammel fangsthytte, som er renovert og åpen for alle som vil utforske overnatting i Åkramarka. Åpen i den forstand at det ikke er dør eller glassvindu. Men godt tak og bålplass på utsiden, så det er bare å kose seg.  Den ligger midt i Buvassdalen, og med en riktig gofølelse av villmark. For de som vil ha en rundtur, kan man gå nordover gjennom dalen, og deretter mot Vaulen.

Steinhyttå

Fra Steinhyttå mot Sålefjell er det mer myrlendt, og vanskelig å holde seg tørrskodd. I så fall er det seriøse fjellsko som må til. Jeg vasset og hoppet slik som bukkene bruser og kom meg over myrene. 

Nå gjenstod bare oppoverbakken til toppen. Det er bare 1,5 km fra Steinhytta til toppunktet, og bratt er det ikke før helt på slutten. 

Med Sålefjell og byger  i sikte

Når jeg så toppunktet kastet skyene seg over meg og truet med regn. Jeg snudde derfor fort og gikk raskt tilbake mot Åkra. Skyene passerte slik jeg hadde håpet, og bare noen få dråper fant veien fra kanten av bygene, og jeg ble akkurat våt nok til at jeg var glad for å komme hjem.

Tid: ca. 3 t t/r

Distanse: 10 km t/r

Terreng: Gruset gangvei, sti, delvis myrlendt

Vanskelighetsgrad: Middels

"Telltur" på Åkra

Vaulen

Vi hadde jo akkurat vært her, men så ble lista over "Telltur"-mål offentliggjort rett etterpå. Da var det bare å tråkke opp i marka igjen. Innbitt over at vi glapp registreringene forrige tur, satte vi som mål å klare 3 "Telltur"-mål i en og samme runde.

Så var det dette med værvarsel. Yr spådde lettere vær utover ettermiddagen. Erfaringen skulle bli at spådommer kommer til skamme i dag. Vi startet i sur og våt vintervind fra Myrdalvegen og opp de brede og gode stiene til Vaulen. Det er sjeldent vi ser bølger i vatnet her, men nå ville jeg fortøyd sekken godt om jeg skulle bruke den som flåte, eller noe.

Det er for øvrig ingen grunn til å stoppe, så vi kjører godt tempo opp til første Telltur-mål: Nordre Sålefjell. Det var atskillig bedre vær da vi var her for 2 uker siden, så i dag blir det ingen stans. Istedet spinner vi to Pokestop, som vi nominerte forrige tur, og som nå var godkjent. Alt man kan gjøre på tur, for tiden!

Buadal

Nordre Sålefjell

Nå fortsetter vi gjennom våte myrer ned til Ørnareirsvatnet for å komme videre til neste post. Vi passerer Søre Sålefjell med letthet, for der oppe har vi vært mange ganger.

Ørnareirsvatn

Det som gleder meg på vestsida av fjellene er at vatna endelig har fått navn. For her har Norgeskart sviktet. I flere år har jeg lurt på hva disse vatna heter. Løsningen har tilsynelatende ligget rett foran nesa mi. Disse heter logisk nok Østre og Vestre Sålefjellsvatn. Puh! Var godt å få det i bloggen...

Det er godt å få sagt det: Vi følger Vestre Sålefjellsvatn gjennom svært våte myrer. Her har jeg også stusset mange ganger på hvorfor disse stiene er de dårligst opparbeidete stiene i hele Åkramarke. Stien her er jo et naturlig veivalg fra Åkrehamn til Søre Sålefjell, så at det ikke er lagt mer arbeid i dette partiet undrer jeg meg over. NB! Jeg klager ikke, for mitt bidrag i Karmøyheiene er vel 2-3 steiner jeg har kastet ned i myra for å gå litt mer tørrskodd der og da....

Vi vasser oss ned mot Nedre Buadalsvatn hvor ei lita steinhytte ligger, populært kalt "Steinhytta" Her sjekker vi inn neste "Telltur"-mål og har bare resten igjen. Men nå er vi sultne, så Goturens baker byr på medbrakt kanelflette.

Steinhytta

Vi kan ikke sitte lenge. Vi er gjennomvåte og kalde, og har ikke råd til noe som ligner feil symptomer. Så vi fortsetter snart videre mot dagens siste mål: Kinnebu.

Kinnebu

Vi passerer Rossafjell før vi når fjellagshytta, som ligger der som et symbol på en fantastisk frivillig innsats fra Åkra fjellag. Dette ivrige fjellaget har forbedret stiene i Åkramarka betydelig over mange år, og foruten om disse tider, holder de åpent hver søndag, og en del helligdager. Hytta blir siste innsjekking for "Telltur" i dag. Forfrosne går vi ned de siste 2 kilometerne tilbake til Myrdalsvegen.

Middels

Tid: ca. 3-4 timers rundtur

Distanse: ca. 10 km

Høydeforskjell: 100m (totalt 200 m)
Terreng: Småkupert, grusete stier, myrlent, våte partier