Langtur i Fitjarfjellene

I dag har vi planlagt en tur i Fitjar øst. Her er det trusler om vindmølleutbygging, slik at hele Fitjar blir ødelagt. Vi håper på at planene skrinlegges, men tar ikke sjansen, og går denne turen som kanskje siste sjanse for å oppleve vakre Fitjar, slik det burde ligge; i fred. På turen skal vi gå på høyeste toppen i både Fitjar og Stord kommune. Vi har hele dagen på oss og starter ved Grønestølen, der det er en parkeringsplass og infotavle. 

Vår tur starter opp traktorveien til stikryss midt i Hovlandsdalen 200 moh. Herfra fortsetter vi på fuktig sti mot Grønafjellet. Etterhvert blir den tørrere, men vi går i myrlendt terreng, så fuktige partier er det hele veien mot første sjekkpunkt: Tindeslottet. 

Steinhytta ligger ved Tindane, 590 moh og her er det fin utsikt over Langenuen, skipsleia mellom Stord og Tysnes. 

Fra toppunktet går vi i lett og bildeskjønt terreng mellom småvatn og tjern over Grønafjellet de neste 2 kilometerene og ned til neste stikryss

Vi ser nå Mosvatnet foran oss og har kommet ned på hovedåra mellom Stord og Fitjar. Denne ruta kalles "Stord på langs", og går fra Sandvik i Fitjar til Heio i Stord. Vi følger den delvis til Mehammarsåto. 

Denne delen av vår ruta i dag er også lett på gode tørre stier i slakt vilt terreng de neste 4 kilometerene. Vi passerer Djupatjørna og kan se vestover mot Kinno og Klovskardfjellet. Dit skal vi senere denne måneden. 

Mahammarsåto i sikte

Før vi kommer til Mehammarsåto, tar vi en liten avstikker til Fitjarhesten. Denne lille toppen er mer som et føll sammenlignet med fjordingen i Stord kommune, men er likevel høyest i Fitjar kommune. Dersom kommunene slår seg sammen, kommer denne toppen til å slite med omdømmet.

Fitjarhesten 678 moh

Fra Fitjarhesten går vi et par hundre meter til foten av det høyeste fjellet på øya Stord. Det blir en bratt stigning på 70 høydemeter rett opp til varden. 

Mehammarsåta 749 moh

Vi tar en pause i litt mindre vind ned i bakken før vi vender tilbake mot Mosvatnet i lettgått terreng. Det er  5 km ned til Svrtavatnet der hvor vi vender mot Hovlandsdalen og passerer Kvernavatnet.

Kvernavatnet

Kvernavatnet

Resten av ruta nedover Hovlandsdalen går i jevn nedoverbakke de siste 300 høydemeterne ned til parkeringsplassen.

Hovlandsdalen

Svært krevende

Tid: 7 timer rundtur

Distanse: 20 km

Høydeforskjell: 700 m (1030 m totalt)

Terreng: Kjerrevei, skogssti, fjellsti, jevn stigning, bratte partier, våte partier

Ut.no

Vind og vindmøller på Fitjar

Camp Fitjar

Del I

Himmelfartshelg og avspasering på samme tid, gjør at jeg får sjans til å etablere basecamp i Fitjar på Stord. Det er litt kartstudier og planlegging som gjør at jeg velger denne plassen. Nord på Stord har ikke goturlaget gått noen turer. I tillegg er vårens fokus kajakkpadling, og Fitjar har en skjærgård tett med øyer og holmer. Jeg etablerer meg på Fitjar Camping, som ligger ved inngangen til halvøya Kråko. Her er det lune viker og fjorder, kanaler og en evighet av padlemulighter. Det skal vise seg  å bli nok et eventyr med fire turer på like mange nydelige dager.

Camp Fitjar

Vind og vindmøller

Foreløpig har bare halvparten av Goturlaget anledning til å ta seg ferie. Jeg bruker formiddagen til å stelle basecamp og planlegge tur. I dag blåser det stiv kuling, så padling blir ikke aktuelt. Jeg er fortsatt amatør...

Men vind og vindmøller hører sammen, så jeg tenker å beskue disse energiviftene på nært hold, og samtidig få en rundtur ned til mer uberørt landskap sør for vindmølleparken. Da blir det en liten biltur for å få unna asfalt opp til parkering ved Olstjørna 280 moh. 

 Det er, på sitt vis, billedskjønt med de hvite vindmøllene. Og hvem vet? Kanskje er dette verneverdig kulturarv om hundre år? Med en gang jeg går ut av bilen hører jeg lyden av propell...

Jeg starter turen lett. På grusvei opp mellom noen møller, før jeg ser et turskilt mot Beinatjørnsvarden, som er målt til nøyaktig 500 moh. Det må være ganske nytint her oppe, for bakken er våt. Men surklelydene overdøver ikke vind i møllene. Det gjør kanskje vinden. Det blåser 10-15 m/s her oppe...

På kanten får jeg utsikt over skjærgården som frister så veldig. Det er krevende å fange motivet, uten at en vinge stikker seg frem, men med blottet øye ser jeg holmer og skjær tett i tett mot Rubbestadneset på Bømlo.

Rett over kanten passerer jeg en ny vindmølle, og må gå etpar hundre meter på grusvei, før jeg finner stien mot Beinatjørnsvarden igjen. Over neste haug, må ser jeg enda en vindmølle, og må krysse grusvei igjen, før sti leder meg opp til toppunktet 500 moh. Her er det vinden som utfordrer meg. Jeg klarer knapt å stå i ro for å ta bilder, spå gir meg etter noen få. 

Så er det veien videre da. Nå tenker jeg meg ut av vindmølleparken og inn i villmarka. På andre siden av toppunktet er det, utrolig nok, en vindmølle til, og enda en lenger borte.

I mellom meg og villmarka er det enda noen hundre meter med anleggsvei, før jeg ved Midtfjellsåta endelig tar sørover og inn i villmark. I et øyeblikk bak knausen kjenner jeg ingen vind. Jeg stopper opp litt, og nyter nesten stillheten. For bak meg er fortsatt lyden av vindmøller tydelig.

Fra såta og nedover mot Svartavatnet blir det igjen bløtt. Men jeg er glad for å være i det fri. Det nytinte fjellet er gyllent av vissent myrgress. Lenger nede er Svartavatnet mørkeblått og nesten svart, kanskje?

Svartavatnet 390 moh

Lenger nede i lia må jeg over myrlendte områder, og terrenget blir mer kupert, mens motvinden blåser over vatnet, og lager hissige bølger mot vannkanten. Jeg går nå på sti som er en del av arrangementet "Stord på langs". Men her blir jeg ikke lenge. Jeg har nemlig tenkt meg over Kidno (Kinno).

Kidno i sikte

Stien herfra har noe nedslitt merking. Smeltebekker har lagd flatt gras, og kan lett forveksles med sti, så opp Kjelaspranget må jeg stoppe opp en del for å finne veien. I et øyeblikk tråkker jeg nesten på en huggorm, men hopper lett sidelengs når den freser mot meg. Men huggormen er mer redd enn meg, og snoker seg inn under en stein, den feigingen. 

Rimbareidsætre, Svartavatnet

Jeg famler meg opp lia, og etterhvert aner jeg ikke forskjell på bekk, sti eller dyretråkk. Oppe ved Rimbareidsætre har jeg mistet alle spor av sti, og må lete litt på kryss og tvers før jeg endelig ser stien igjen, og et godt skjult skilt mot Kidno.

Finn skiltet!

Det blir en bratt men kort stigning før jeg er på høydedraget til Kidno. Toppene her oppe er på 550-571 moh. så jeg får god vid utsikt over hele Fitjar og like ned til Stovegolvet i Stord. Skjærgården brer seg vilt med flekker av øyer og holmer mot Bømlo. I sørvest ser jeg den karakteristiske Siggjo, som naturlig nok har vært et seilingsmerke.

Kidno, Siggjo i horisonten

Mosavatnet

Stovegolvet

Det er lett å gå her på høydedraget, og fjellet strekker seg i en svak bue mot sør og vest. Med lette ben vandrer jeg til foten av det høyeste punket 571 moh, og går opp til varden.

Kidno 571 moh

Den beste utsikten får jeg på toppen lengst vest. Der ser jeg Botnavatnet ligger som en sort flekk nede i Botnen, og får en anelse av Ryfylke og vestlandske bratte fjell. Nå ser jeg marka mot sør, hvor jeg planlegger å ta med Godama senere i ferien. Den ligger der mye mer uberørt, og skjermet fra vindmølleparken, som har forfulgt utsikten min hele dagen i dag.

Botnavatnet 323 moh

Ute i havet blir kveldslyset stadig vakrere, og tydelige solstråler skinner gjennom hullene i skyene, og skaper nok et naturlig kunstverk.

Jeg må tenke på å runde av, men har en utfordring: På kartet stor det nemlig ikke merket noen sti ned mot Olstjørna, så jeg må vurdere "off-piste" på vei ned fra fjellet. Da lønner det seg å studere landskapet nøye. Jeg sikter mot lettest mulig terreng, minst mulig myr og vil helst unngå større områder med tettvokste braker.

Men mens jeg studerer landskapet, kommer det et par løpende mot toppen hvor jeg står. De snur fort og løper ned igjen. Kanskje finnes det en sti ned mot vindmølleparken likevel. Jeg avventer min egen vandring litt og følger med på hvor de løper. Og til min store lettelse vender de mot ytterkanten av vindmølleparken. Det er bare å tråkke etter.

Snart oppdager jeg at det faktisk er merket sti akkurat i den retningen jeg vil gå. Jeg følger stien ned til grusvei, grusvei ned til parkeringen, parkering ned til bilen, og bil ned til Camp Fitjar. Det er greit å gå i motvind når det er 20 varmegrader... Nå går snart solen ned....

Tid: 4-6 timer
Lengde: ca.12 km
Høydeforskjell: 2 x 300 meter
Terreng: Grusvei, delvis merket sti, myrlendt, berg, delvis bratt, kupert
Vanskelighetsgrad: Middels / krevende

Eldøy

Camp Fitjar

Del IV

Himmelfartshelg og avspasering på samme tid, gjør at jeg får sjans til å etablere basecamp i Fitjar på Stord. Det er litt kartstudier og planlegging som gjør at jeg velger denne plassen. Nord på Stord har ikke goturlaget gått noen turer. I tillegg er vårens fokus kajakkpadling, og Fitjar har en skjærgård tett med øyer og holmer. Jeg etablerer meg på Fitjar Camping, som ligger ved inngangen til halvøya Kråko. Her er det lune viker og fjorder, kanaler og en evighet av padlemulighter. Det skal vise seg  å bli nok et eventyr med fire turer på like mange nydelige dager

Eldøy

Det er siste dag på Camp Fitjar, og vannet står fortsatt stille. Jeg er tilbake alene på øya, og det frister med en ny padletur. Målet er piknik på Eldøy, som vi observerte i går. Etter frokost drar jeg ut kajakken igjen og legger ut på tur. I dag tar jeg en direkte rute gjennom kanalen til Steingardseidosen på Kråko, og padlere forbi Koabbavik. Etter litt dønninger og dansing kommer jeg meg gjennom Hundryggen og inn mellom Eldøyane.

Jeg husker stranden fra gårsdagen ekspedisjon og padler inn i den, for å sette meg ned å nyte den nydelige dagen. Her spretter motivene opp, så kamera må opp.

Etter en god pause på store Eldøy padler jeg nordover på vestsiden. der er det bratt og mye ber, og jeg snur for å undersøke lagunen min nærmere.

Men nå er det på tide å runde av Camp Fitjar. Jeg padler tilbake og bryter opp. Bak meg har jeg 4 av 5 fine dager både til fjells og vanns. Frister til retur....

Enkel

Tid: 2t + Pause

Distanse: ca. 8 km