Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 22. august 2004

Å lukte på Gaustadtoppen

Vel, Gaustadtoppen er ikke uoverkommelig, men helsen til reisefølget gorde at vi måtte snu i røysa.

Et helgeopphold i Tuddal fristet til å bestige Gaustadtoppen. Stiene oppover var gode, og etter halve stigningen, gikk man stort sett  bare på stier av løse stein. Og det var ikke vanskelig å finne ut hvor de kom fra (!)



Turen opp til toppen tar normalt 3 timer, men vi måtte snu etter ca. 2 timer. Selv her oppe var det fantastisk utsikt. Gaustadtoppen ligger som et tårn i det eller høye fjellområdet, så det er ganske imponerende å "se ned" på høyfjell.

Sikt ned mot høyfjella og Hardangervidda
Etpar hundre høydemeter fra Gaustatoppen
Lagt inn av kl.
Etiketter: , , , ,

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)