Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 17. april 2011

Boknafjell


...og etter å ha sett denne traileren, tenker jeg dere er spent på selve filmen. Men først en intro i NRK-stil:

Boknafjell
Boknafjell er høyeste punkt langs kysten mellm Jæren til Bømlo, og er synlig like langt, med sine 297 moh. Det er et gammet seilmerke, og ligger ved inngangen til "Norvegen", Karmsund, i den lille kommunen Bokn; "...porten mellom en av landet to rikeste regioner", noe de skryter høylytt, skriftlig av på turplakaten ved parkeringen.

Familien nesten oppe
Familien Heggelund Jackson var godt forberedt på å trille vogna helt opp de 200 høydemeterene fra utgangspunktet, og gjorde nettopp det. Med bratte stigninger kommer store åpenbaringer, der man sammen med stigningen, får et bedre og bedre utsyn over større og større distanser. Fra å se hele øya sørover, til vestover, og så ende opp på toppen med 360 graders panorama, er absolutt verdt skrittene opp den 1,3 km lange og bratte grusveien til toppen.

Kikkert på toppen 297 moh
På toppen er det en 170 meter høy telemast, som sørger for at alle på Haugalandet og omegn får se "Skavlan" hver fredag. Vi hadde ikke TV med  oss, men påskesnop, og ble sittende og grafse i oss påskesjokolade, kvikklunsj og seigmenn med ski, før aktivitetstrangen innhentet oss.

Før turen hadde Fredrik oppdaget en ny friluftslek: Geocaching. Dette er en verdensomspennende GPS-lek der man er på skattejakt med GPS, for å finne en boks med ymse innhold, gjemt på et angitt koordinat. En slags moderne turorientering. På Bokn er en av disse boksene lagt ut, og vi fant begge frem mobil-GPSéne og begynte letingen etter N 59º 13.214 Ø 5º 25.672. Nå oppdaget vi fort at hvilken type skala man bruker, er avgjørende. Denne skalaen var empirisk. Min viste at boksen skulle ligge i Skudefjorden, mens Fredriks viste nordlig retning. Men ved omregning fra hundredeler til sekunder fant han likevel punktet, mens undertegnende fant empirisk skala på sin iPhone, når det var for sent... 

Skattekista funnet

Boksen inneholdt mange billige ting: Kortstokk, kuler, perler, viskelær, blyantspisser m.m. Regelen er at dersom man forsyner av skatten, må man legge igjen en ny skatt. Vi la igjen en kvikklunsj. Dette var litt for kvikt tenkt, for når Fredrik kom hjem oppdaget han at man IKKE skal legge sjokolade i boksen, pga av at dyr har luktesans (til info).

NEI! Nok prat! Resten av spenningen overlater jeg til filmen om vår ekspedisjon opp til denne fantastiske høyden:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar