Fra Gruveveien til lysløypa på sykkel
Denne turen ble mer som et eksperiment. Observesjoner fra tidligere turer har vist at stiene i Stokkamarka ikke er spesielt egnet for terrengsykling, men etter å ha opplevd både lysløypa i Kopervik, og Gruveveien opp mot Sålefjellet, håpte jeg at turen mellom ikke ble alt for lite syklete, og at distansen likevel var moro å gjennomføre på sykkel.
Jeg varmet opp med å sykle fra Kopervik ned Austre Karmøyvei til Sørstokke, hvor Gruveveien er, - en tur på 6 km. Herfra begynte en lettere tur opp Gruveveien, på gruset skogsvei opp til gruvene. Fra gruvene kommer noen utfordringer. Stien går opp en liten stigning, og med mye regn den siste tiden var det mye gjørme i stien. Mesteparten av oppoverbakken tok jeg sykkelen i handa og trillet opp.
Over neste topp fikk jeg utsikt mot Holmavatnet, og da tok jeg meg en rast med en utrolig tørr kjeks.
I den anledning:
- Hvorfor er det slik at det fins tørre kjeks? De fyller jo opp kjeften med smuler, slik at mesteparten av vannrasjonen går med for å slukke tørsten! Kjempeirriterende!!!
Nå syklet jeg ned bakken igjen. Dette var et morsomt parti, som ga et deilig adrenalinkick. Og flere partier mot Holmavatnet hadde jeg det skikkelig gøy på sykkel. Men så kom stidelet nært N-Sålefjell. Og herfra og like inn til lysløypa var det liten vits i å ha med sykkel. I et parti på omlag 3 km stod utfordringene i kø:
For det første var det så tett med store steiner og bratte bergklipper, at å holde farten opp på sykkelen var umulig. Det går an å overleve, dersom ikke alt krattet hektet seg i pedal, hjul og kjedet. Stiene er også smale og utgravde, slik at pedalen støter i bakken og gjør at balansen er vanskelig å holde. Det siste problemet i dag var sugende gjørme, på vei til å tørke, som satte seg som lim i dekkene, og plutselig var jeg bom fast.
Glad var jeg når jeg kom til "Grindahuset" og lysløypene i Kopervik, for herfra er det bare å trille mens man traller seg ned skogsveien. Alt i alt. En fin dag på tur, med en smule temperament ;-)
Denne turen ble mer som et eksperiment. Observesjoner fra tidligere turer har vist at stiene i Stokkamarka ikke er spesielt egnet for terrengsykling, men etter å ha opplevd både lysløypa i Kopervik, og Gruveveien opp mot Sålefjellet, håpte jeg at turen mellom ikke ble alt for lite syklete, og at distansen likevel var moro å gjennomføre på sykkel.
Jeg varmet opp med å sykle fra Kopervik ned Austre Karmøyvei til Sørstokke, hvor Gruveveien er, - en tur på 6 km. Herfra begynte en lettere tur opp Gruveveien, på gruset skogsvei opp til gruvene. Fra gruvene kommer noen utfordringer. Stien går opp en liten stigning, og med mye regn den siste tiden var det mye gjørme i stien. Mesteparten av oppoverbakken tok jeg sykkelen i handa og trillet opp.Over neste topp fikk jeg utsikt mot Holmavatnet, og da tok jeg meg en rast med en utrolig tørr kjeks.
I den anledning:
- Hvorfor er det slik at det fins tørre kjeks? De fyller jo opp kjeften med smuler, slik at mesteparten av vannrasjonen går med for å slukke tørsten! Kjempeirriterende!!!
Nå syklet jeg ned bakken igjen. Dette var et morsomt parti, som ga et deilig adrenalinkick. Og flere partier mot Holmavatnet hadde jeg det skikkelig gøy på sykkel. Men så kom stidelet nært N-Sålefjell. Og herfra og like inn til lysløypa var det liten vits i å ha med sykkel. I et parti på omlag 3 km stod utfordringene i kø:
 |
| Utfordrende sykkelterreng |
Glad var jeg når jeg kom til "Grindahuset" og lysløypene i Kopervik, for herfra er det bare å trille mens man traller seg ned skogsveien. Alt i alt. En fin dag på tur, med en smule temperament ;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar