Is og vatn rundt Aureivatn

Fredrik leker Jesus

Forrige mandag var goturlaget på en lang kveldstur rundt Tistreivatn, og fikk øye på Aureivatnet, rett der i vest, på slutten av turen. Dermed var neste rundtur allerede planlagt. Det er et nært, men lite utforsket område, fra goturlagets del.

Vi parkerte innerst i Aureidvegen, etter å ha brukt den nye fine fantastiske firhjulstrekkeren (skapt for norske forhold) som amfibiebil, gjennom et stort vannhøl/tjern langs vegen. Den funket på 30 cm vanndybde. Tøft!

Fra vannpumpestasjonen var det glattis, og vi måtte bruke benmakt (!) for å komme opp den lille bakken. Det var atskillig mørkere i kveld enn forrige uke, så hodelykter var en nødvendighet i kveld. Fredrik hadde utstyrt seg med gamle orienteringskart, og jeg skrøt hemningsløst over de gode satelittbildene jeg hadde på min iphone. Stien ble bekreftet "lett funnet", i det vi delvis gikk, delvis skled oss gjennom skogholt og langs vannkanten i vest, mot sør.

I den sørvestlige armen av vatnet, er det plasser en "steinrygg", som fungerer som sti, tvers over vatnet. Det var ikke overraskende at vatnet hadde flommet over veien, slik at leden vår lå 10 cm under vann. Men spennende var det. Fredrik hadde best lykt, og selv med dårlig dybdesyn, plasserte han ben for ben på de steinene som så ut til å ligge høyest. Det var 20 adrenalinskritt over til andre siden, og ikke helt tørrskodd. Langs bragden hadde vi Besseggen i tankene og skoene som vanntank. Dette skulle vi klare!

Å gå på vannet

Etter kveldens klimaks, gikk vi i vant terreng, på stier i vekselvis myr, skogholt og lave berg, godt skiltet i alle retninger vi kjente navnene på, - helt til vi så Tistreivatnet i øst, velkjent fra forrige tur. Snart fikk vi også gjensyn med Aureivatnet, der vi skulle fortsette turen i nord og vest, fra et stidele rette der borte.

Etter et umerkbart stidele, var vi ved Brekkedemningen, der vannet fløt overivrig over sine egne bredder, og stien nedenfor så våt ut. Fredrik lot seg lokke av vassingen nedentil, mens jeg vasset gjennom strømmen på selve demningen. Vi fikk Besseggen i tankene osv....

Det var en fin liten sti langs vestsiden av vatnet. Sjelden småkupert og i stadig nye omgivelser, som frister til gjentakelse på dagtid. Etterhvert var det mer skog enn vatn vi så, og nye stideler å forholde seg til. På det siste stidelet inne i skogen så det godt nedtråkket ut, og med gode plankebroer over myrer og småpytter. Vi så også spor etter folk som hadde gitt blaffen i brua, og hadde gått ved siden av. Rart men veldig macho. Snart var vi ved pumpestasjonen igjen, og konkluderte med en fin tur, og et pent "trackerbilde":

Tid: 1,5 t rundtur
Distanse: ca.5 km rundtur

Vanskelighetsgrad: Lett

Terreng: Kjerrevei, stier, småkupert

Cacher i området: 2 + omegn


<<< Trykk på kartet for å zoome