Besseggen (Jotunheimskringla del 3)

Besseggen

Det er dag 2 på vår vandring i Jotunheimens rosiner, og i dag har vi skrekklandet fryd når vi går opp bakken fra Memurubu. Vi har snakket om Besseggen siden våre første høydeskrekkturer, og i fjor hadde vi konkrete planer, som ble avlyst pga "oppussingsskade". I år klaffet både helse og ferie til turen hit, og i dag var øyeblikket kommet. Leia så vi i går da vi gikk nedstigningen fra Sjugurdstinden, og i dag skulle vi gjøre jobben.

Vi merker fort at dette er en tur 40.000 mennesker går hvert år. Det er som en helnorsk pilgrimsferd, der vi opphøyer naturen til ett av Norges vakreste turmål. I dag blir det køgang. Et båtlass fra Gjendine kommer i det vi starter, og vi blander oss lett i flokken, med mer eller mindre frivillighet. Den første stigninga er bratt, men ikke i nærheten av Bukkelægeret. Her er det også bygget stentrapper, for å skåne faunaen og føttene.

Opp fra Memurubu

Etter den bratteste stigninga, flater det nokså mye ut, men oppoverbakken er fortsatt merkbar. Utsikten blir stadig bedre, og høydemeterene gjør at fjellene rundt popper opp som troll i eske. Kanskje er det jotnene? I dag er det mer vindfullt enn i går, noe som setter hjertebanken ekstra fart, med tanke på at vi skal gå opp en bratt egg, med henholdsvis 400 og 700 meter i stupbratt fjelvegg på begge sider.

Surtnigssue (2358 moh)

Knutshøe (1517 moh)

På 1500 moh ser vi Besseggen på nært hold, og det roer oss ikke akkurat ned. Men som en engel kommer det en motivator traskende forbi med sine ivrige barn, og motvillige kone, og han forteller barna at "Selv om den ser smal ut hefra, er den ikke så smal i virkeligheten! Et menneske tar ikke stor plass, og den er ennå langt borte!" Vi takker han for motivasjonen, og holder oss nær han så lenge vi klarer, helt til  vi føler oss forlegne og fortsetter med hans kloke ord i tankene; klar for å "egge" oss.

Gjende og Bjørnbøltjønnet

Ved Bjørnbøltjønnet (1475 moh) har vi den siste stigningen før selve eggen, og slår oss ned med "Mat med utsikt" En god skive, som gradvis blir spist opp mellom kritikken av alle foreldre som kler barna mye dårligere enn seg selv. Men vi er utålmodige etter å få tatt utfordringen, og blir ikke lenge før vi tar den siste stigningen, og deretter går med sikten på eggen helt til vi er på den.

Besseggen i sikte

Bandet

"Bandet" holder Bessvatnet innelukket fra Gjende, og er det laveste punktet på Besseggen. Likevel er det 5-10 meter over Bessvatnet, så holder nok vannet inne noen tusen år til. Bandet revner nok ikke med det første. Det går et loddrett stup herfra og ned til Gjende. Utpå der kan man be kona si stille seg langt utpå, slik at hun blir sint og roper noe stygt tilbake. Dette var Fedrik vitne til, og vi hadde mye moro på andres bekostning av det.

Benjamin løper på eggen

Vi hadde gått i nærmere 3,5 time da vi startet klatringen på selve eggen. Dvs noe klatring ble det ikke den første delen. Her var det fin oppoverbakke, bred nok til 100 mennesker, og oppe på første avsats, satte vi oss ned igjen, og tok matpakke 2 med utsikt. Herfra ble eggen brattere og brattere. På enkelte partier var det rene klatringen, og noen partier var ikke smalere enn at men måtte gå en om gangen. Vi tok oss god tid til å få pulsen ned, og så helst i veggen mens vi klatret. Etterpå kunne vi være imponert over distansen vi hadde gjort, og det var vi faktisk. Men motivatøren hadde rett. Et menneske tar ikke så stor plass, og eggen var ikke så smal som den så ut til. Bare litt brattere.

Fredrik "Stolper" eggen

Toppen av selve eggen er på 1638 moh, og 700 meter over Gjende. Det er midt mellom Preikestolen og Kjerag en plass, i høyde. Her oppe satt vi oss på en hylle på kanten, og var svært fornøyd over prestasjoner overvinnelse av høydeskrekk, og en nydelig plass, som trygt kan anbefales på tross av befolkningstettheten. Folkene glemmer man på plasser som dette...

(fortsettelse)