Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



tirsdag 25. juni 2024

Skeisfjell 1037 moh

Hardingen: Camp Kvinnherad

Syv år etter vi utforsket turmål i Hardanger i 2017 har vi i år basecamp i Uskedalen i Kvinnherad,  både i mai og juni, og er klar for å utforske alt fra enkle til krevende turer.

Del 9: Skeisfjell


Skeisfjell er et fjell det ikke er lett å komme over, mellom alle disse alpine fjellene i Rosendal. Den er ikke markant med spiss topp eller bratte stup, eller eksponerte traverser med bratte fjellsider. Nei denne toppen ligger skjult bak topper som Malmangernuten, Melderskin og Bjørndalstindane. Toppen har andre kvaliteter, der den ligger rett på innsiden av Folgefonna Nasjonalpark med utsikt til Folgefonna som smelter seg ned i Bjørndalen og gjør nytte for seg i kraftverket ved Murabotn. Toppunktet ligger inne i nasjonalparken, så her må vi ta en titt...


Hattebergsdalen kraftstasjon

Parkeringsplassen er ved Fossberg, ved inngangen til Muradalen, og her er det grusveg eller sti (du kan faktisk velge) inn til Hattebergsdalen kraftstasjon. Det er nå turen virkelig begynner. 



Turen starter bratt opp Kuhammaren, og forsetter enda brattere, før vi krysser en bekk og det blir så bratt at vi må klyve. Vi blir litt overrasket over hvor bratt det er. På begge sider er det dype kløfter og oppover er det tau til hjelp. Dermed får vi 200 høydemeter klyving rett i fleisen.




Nedover kommer skrekkslagne utlendinger som har opplevd det samme. Brattere enn de trodde og ikke skapt for joggesko. Vi gir dem en kjekkaskommentar. "Expect the unexpected. You are in Norway..." og er litt ovenpå over å være norske fjellgeiter i eget beite.



Etter strabasiøse, spennende og lekne høydemeter, passerer vi tregrensa og klatring blir til brattbakke. Brattbakke til lynghei, lynghei blir til høyfjell, så er vi i gang med fjellvandringen. Vi står nå i stikrysset hvor man kan velge den karakteristiske Malmangeruten eller Guddal. Vi tar ruta til venstre og mot den mer måteholdne Skeisfjell.


Det er et vakkert lyngkledd fjellområde vi går den neste kilometeren over Kuhammaren. Sommeren har rukket å fargelegge heiene i grønt, og vannpyttene som såvidt har blitt smeltevann speiler berg og vegetasjon. Til og med små hardføre blomster har sprunget ut 800 moh. 

Malmangernuten og Muradalen





Ca. 870 moh går vi inn i nasjonalparken og fortsetter inn i et mer fattig område, der lyngheien gradvis forsvinner og gresset dominerer mens flak av stein stikker opp og forteller sin egen historie om urolige tider da de ble snudd og vendt på fjellet, frem til alt roet seg ned, istiden kom og gikk, mens de la fra seg blokker i hist og pist, kort fortalt...




Etter 2,5 time er vi fremme med det beskjedne toppunktet, og kan se oss omkring i områder vi i grunnen ikke kjenner så godt. Da er det bra vi har kart og kan peile inn de nærmeste toppene og den fjerneste fjorden.



Det er god temperatur fremdeles, men vi trekker litt nedover før vi ordner oss middag og dessert. 



På vei ned Kuhammmaren igjen, er det skiltet til et utsiktspunkt. Siden vi har god tid, og bare basecamp i vente, tar vi avstikkeren og får oversikt over Bjørndalsområdet som også ligger inne i nasjonalparken.



Denne turen var overraskende bratt i starten, med et nydelig fjellområde ovenfor. En annerledes topp i forhold til resten av Rosendal.


Krevende
Tid: 4-5 timer t/r
Distanse: ca. 8 km t/r
Høydeforskjell: 860 m
Terreng: Skogsti, fjellsti, bratt, klyving, tørt, våte partier 

Les mer fra Hardingen: Camp Kvinnherad

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar