Lammanuten

Vi har akkurat fått av oss bunad, dress og isflekker, når vi står opp søndag etter nasjonaldagen og kjører inn til Nedstrand, for en topptur til Tysværs dronning, Lammanuten. Goturlaget var her i juli 2011 i omtrent samme vær, og da prøvde jeg ut kokeapparatet mitt for første gang. Dette til info. I dag har jeg også utstyret med meg, og Godama som skal ha sin jomfrubestigning av denne toppen på 631 moh.

Det er et nydelig sommerlig vær når vi starter oppstigningen fra Sandvik gjennom Bordalen. Det er en bratt grusvei opp til et lite kraftverk som ble bygget her siden sist, men godt å gå på. 2 kilometer i bratt stigning gir fort en fantastisk utsikt over Hervikfjorden. Kraftverket ligger på ca. 200 moh, og da begynner villmarka for alvor. Foran oss ser vi Gråfjellet (508 moh), som nok mange vil tro er toppunktet. Det er det ikke, for bak fjellet reiser den langstrakte ryggen til Lammanuten seg, med toppunktet 55 meter høyere.

Minikraftverk i Bordalen, Gråfjellet i bakgrunnen

Fra kraftverket går det en godt merket sti gjennom skogen. Vi krysser en bekk, og begynner på en god stigning opp mot Grønatjødna. Vi passerer en liten myr, og går opp en liten bratt stigning, og over svaberg før vi endelig er oppe på myrområdene ved tjernet. Vi kan nå  se ned på Borgøy (292 moh) og har gått halve stigningen. Vi befinner oss ved foten av Gråfjellet. På vår høyre side ligger det lille Grønatjødna. Stiene her er nokså gjørmete, og vi finner det like godt å tråkke over myrene.

Ved Grønatjødna ca.330 moh

Etter å ha passert tjernet, krysser vi nok en bekk. Jeg finner et vannhull å friske opp vannflaska, og Godama lar seg forfriske av skogstjerner ved bekkekanten.

Over bekken er bakken. Den går bratt opp og vi for fort oversikt over dalen vi nettopp gikk gjennom. Faktisk er bakken over den første høyden brattere og lengre enn jeg kan huske. Jeg skylder på hukommelsen og vi fortsetter videre gjennom et lite søkk, før oppstigningen til ryggen av Lammanuten endelig er foran oss.

Grønatjødna sett ovenfra

I den første kneika på ryggen, får vi nå god utsikt bak oss, mot hele veien vi har godt. Jeg peker og viser, og skryter som en kjentmann, mens Godama bekrefter med "åja" og vandrer videre. Hun kjenner meg for godt..

Ryggen på Lammanuten

Når vi kommer opp på "eggen" av ryggen åpenbarer sørsiden seg. Vi ser like til Jelsa og Ryfylke, Stkjernarøyene og Finnøy, og skimter til og med Ombo langt baki der. Mot vest blir utsikten også enda bedre, og vi ser ikke lenger enden på havet.

Gåsavatnet og Nedstrand bak

Innimellom nærmer oss sørkanten av ryggen og ser vi Gåsavatnet 200 meter under oss, rett ned stupet, og når vi nærmer oss toppen kan vi se Vindafjord og de høyreiste toppene mot Sauda og Suldal. Mot oss kommer to unge atleter i bar overkropp, og Godama utbryter: "Det er fantastisk utsikt på Lammanuten (!)" 

Fin utsikt på Lammanuten!

Hevikfjorden og karakteritiske Hest midt i bildet

Vi går i godt tempo opp de siste høydemeterene til toppen, og bommer på hva vi tror er toppen. Det er to varder på lammanuten, men bare 100 meter i mellom de... Ingeborg legger handa på Varden, før vi leter etter en plass for å koke mat...

Med meg har jeg nemlig både kylling og Toropose. Litt juks i dag, - alt jeg fant på i farten. Det blåser friskt på toppen, og le er ikke enkelt å finne. Men når Godama veiver og finner et stille punkt, slår jeg meg ned med kokekjøkken og setter i gang bruningen av kyllling etter følgende tips:

"Ikke brun for store mengder a kjøttet om gangen, da temperaturen blir for lav i panna, og det begynner å koke. Kjøtt skal ikke koke, da siver saftigheten ut i vatnet og kjøttet blir tørt..."

Etterpå fant jeg frem Toro sin Bali-kyllinggryte, der man må tilsette kjøtt, og fløte. Dvs at utenom kryddrer. Da er det jo mye vits... Jeg kokte opp gryta etter følgende tips:

"Hell posens innhold over kjøttet. Hell i fløte og vann. Kok opp og la koke under omrøring i 5 minutter"

Det ble både matmumsing og takk for maten, litt Toro-kvalme, og i tillegg en kopp kaffe, før vi begynte å fryse, og startet vandringen ned fjellsida igjen. Men først måtte jeg jo ta noen bilder med det store obkjektivet mitt. Kameraet blir jo som en kikkert, og man opdager plasser man har vært før. F.eks fikk jeg knipset Stråtveit, som ble besøkt for ganske nøyaktig ett år siden...

Stråtveit i sikte

Men så var det ikke mer å knipse og vi gikk raskt nedover. Et par hundre høydemeter på vei tilbake, begynte en Løvsanger å flørte med dama mi. Hun ble både sjarmert og fravikende, så dermed viste jeg frem utstyret mitt...  Jeg tok frem den store linsa igjen, for å oppsøke rivalen, og knipset en freidig Løvsanger oppe i toppen av et furutre (!?) Men fuglen er liten, og fløy ikke lavt på sine vinger. Dermed "plukket" jeg den ikke opp lett, men måtte knipse en lang serie bilder. Følte meg nesten som en seriemorder...

Den freidige Løvsanger

Bak oss, i sør mobbet gjøken oss med "koko". Typisk søring. Men så ble kameraet lagt bort, og vi gikk over myrene og ned bakkene vi hadde gått opp. I den siste grusbakken kom en syklist oppover. vi var sjokkerte. Disse bakkene er virkelig bratte. og det kunne syklisten også meddele i mellom pusten. Men opp kom han nok, for ned kom han nemlig også, og ropte mens han suste forbi "Det er så bratt at man står når man faller!" 

Lammanuten er en flott topp å dra på tur. Bruk gjerne hele dagen og nyt naturen, utsikten og fuglesangen. Det ville jeg hvertfall gjort, om jeg skulle opp dit...

Kart fra UT.no

Tid: 5-6 t. t/r

Distanse: 11 km t/r

Høydemeter: 590 m fra start til toppen

Trasèen: Grusvei, skogssti, noe fuktig, berg, bratt

Turen passer for voksne, ungdom og spreke barn. Kan være litt tung for uerfarne.